Industriforurensningen er under kontroll. Det samme er kloakkutslipp og gamle nedgravde tønner. Den kanskje største miljøutfordringen i Norge er utslipp av klimagasser og den enorme olje- og gassaktiviteten på sokkelen. Her har SFT ifølge norsk lov en meget viktig jobb å gjøre.Etter ti år i sjefsstolen går Håvard Holm av ved årsskiftet, og skal runde av som spesialrådgiver i tilsynet. Han er sterkt bekymret.

David mot Goliat.

- Vi har en petroleumsseksjon som skal gi tillatelser til omfattende aktivitet på sokkelen. Seksjonen har 10-12 medarbeidere. Vi har en klimaseksjon som skal gi Regjeringen råd og være med å forme politikk for CO2-utslipp og CO2-deponering. Vi har ikke engang én million kroner i året til å foreta selvstendige utredninger og analyser. På den andre siden møter vi olje- og energidepartementet, oljedirektoratet, Petoro, NVE, oljeselskapene og en hel rekke andre aktører som har ett mål: Nemlig å finne og utvinne mest mulig olje og gass. De har hundrevis av meget høyt kvalifiserte folk. Det er David mot Goliat. I forhold til oppgavene SFT egentlig har, stiller vi meget svakt, sier Holm.Han understreker sterkt at hverken direktorater eller selskaper har forsøkt å utnytte den situasjonen.

Strør bare sand.

- Konsekvensen kan raskt bli at SFT ikke lenger får sjekket søknader skikkelig, at vi blir for milde i våre krav. At vi må melde pass, og ikke kan være med å finne CO2-løsninger. Konsekvensen kan bli alvorlig for norsk natur og miljø. Spesielt innen CO2-problematikken er jeg engstelig. Etter hvert som CO2-problematikken blir betent og krever store investeringer er det flere med makt som blander seg inn. Finansdepartementet, oljedepartementet, oljedirektoratet, Oljeindustriens landsforening (OLF). Vi er ikke i nærheten av å kunne møte dette. Hvis de hadde villet, kunne de spilt oss i SFT lett ut over sidelinjen. Det blir lett bukken som skal passe havresekken, sier Håvard Holm.- Det blir så lett å glemme SFT fordi det er så stor forskjell i makt og kunnskap. Vi kan bli en ufarlig sandpåstrøer i stedet for å være premissgiver. Det holder ikke å ville, hvis vi ikke har folk og kunnskap nok.- Er dette et demokratisk problem?- Ja, det kan bli det hvis dette utvikler seg videre.Holm forteller at oljenæringen blir forskrekket når de får høre at SFT har tyve personer som har ansvaret for hele klima- og petroleumsarbeidet: - Ja, de ler litt. Men vi blir møtt med respekt.- Hvorfor er det blitt slik? Har vi hatt for svake miljøministre?- Jeg vil ikke lage noen rangering, men ja, etter Sissel Rønbeck har det dessverre bare gått en vei. Miljøpolitikere i alle partier og i alle regjeringer har siden slutten av 1980-tallet fått for lite rom og makt. SFT er nedprioritert, mens ressurstilgangen i statlig og privat oljesektor har økt kraftig. Jeg håper den gryende miljøbølgen vi nå ser kan endre dette igjen.