• Stine Jørstad (t.v) har mammapermisjon med datteren Helene (seks uker), og får full lønn. Christina Oppegaard er hjemme med datteren Julie Kanutte (fire uker), men har ikke rett til fødselspenger.

    FOTO: KNUT SNARE

Over 300.000 forskjell

Begge fikk barn før jul, men Stine Jørstad (32) får 300.000 kroner mer av Folketrygden enn Christine Oppegaard (25) i permisjonstiden.

Årsaken er enkel: Stine Jørstad har jobbet full tid som IT-konsulent i flere år, mens jusstudenten Christine Oppegaard har fått to barn og er blitt forsinket i studiene. Derfor har 25-åringen ikke krav på foreldrepenger, bare engangsstønad. - Staten slipper billig unna med at jeg er student og ikke ferdig utdannet jurist, sier Christine Oppegaard.

- Slitsomt.

Hun og ektemannen er begge studenter, og har en sønn på snart to år. For fire uker siden, samtidig som Christine tok eksamener, kom Julie Kanutte til verden. Foreløpig har moren bare fått utbetalt engangsstønad på snaut 34 000 kroner. Barnefødsler rett opp mot eksamener og endringer i jusstudiet underveis har gjort at hun har kommet skjevt ut i forhold til studieløpet. Derfor venter de fortsatt svar fra Lånekassen for å finne ut om hun får mer støtte. - Det er fryktelig psykisk slitsomt å ha en slik usikkerhet, sier Christine. Som student har hun vanligvis krav på å få studielånet på opp mot 90 000 kroner omgjort til stipend under fødselspermisjonen. Det overlever de greit på. Men de synes likevel det gjøres stor forskjell på folk.

Full lønn.

Stine Jørstad er i en helt annet situasjon. Hun fikk lille Helene for seks uker siden, og får full lønn fra firmaet der hun jobber som IT-konsulent. Folketrygden gir full uttelling, altså 377 000 kroner i foreldrepenger. 32-åringen tror at økonomien kan være en forklaring på at så mange unge tar abort. - Ønsker man at Norge skal få flere barn av yngre mødre, så må man gjøre noe med økonomien. Snaut 100 000 kroner er ikke mye å leve av, sier Jørstad. Nestleder Dagrun Eriksen i Kristelig Folkeparti mener engangsstønaden må firedobles. - Vi må få et mer foreldrevennlig samfunn, også for studenter. For 33 000 kroner får du knapt utstyret du trenger til et barn, sier Eriksen. Hun tror at økonomisk utrygghet gjør det vanskeligere å få barn for de yngste.

- Helt greit.

Men statssekretær Kjell Erik Øie (Ap) mener den forklaringen er for enkel. - Vi mener at forskeren som står bak undersøkelsen forenkler sammenhengene. Det er mange grunner til at kvinner tar abort, sier Øie. - Men synes du det er riktig at det er så stor forskjell på de statlige utbetalingene? - Foreldrepenger er kompensasjon for bortfall av inntekt, ikke bonus for å få barn. Dessuten finnes det overgangsstønad og andre langsiktige tiltak for dem som er alene med barn og uten inntekt. Dette er ikke annerledes enn at de med høyere inntekt også får høyere sykepenger hvis de blir syke, som er prinsippet i den norske trygdeordningen, sier Øie. - Er det greit? - Ja, hvis vi i for stor grad øker engangsstøtten, kan vi risikere å sementere at folk holder seg utenfor arbeidslivet, sier Øie.

Les også:

Les også

Siste fra seksjon

Fakta

KONSULENTMAMMAENNavn: Stine JørstadAlder: 32 år Yrke: IT-konsulent Bosted: SkiForeldrestøtte fra folketrygden: ca. 380 000 STUDENTMAMMAENNavn: Christine OppegaardAlder: 25 år Yrke: JusstudentBosted: Oslo Foreldrestøtte fra folketrygden: ca. 34 000 DETTE ER SAKENAftenposten skrev i går at over halvparten av etnisk norske kvinner under 25 år tar abort når de blir gravide. Forskeren Anne Eskild tror det kan skyldes at fødselspengene er knyttet til arbeidsinntekt. For å få rett til fødselspenger, må man ha jobbet seks av de siste ti månedene. Støtten regnes ut fra inntekten du mister. Maksimal støtte er 377 352 kroner i året.Studenter får omgjort lån til stipend i ti måneder når de får barn. Lånekassen kan også gi støtte ett år til dersom studenter blir forsinket på grunn av barn.

Siste nytt