Noen fredager, når fiskeriminister Helga Pedersen ikke har rukket å skifte etter statsråd på Slottet, har hun følt seg litt rar. Det er når hun sent på kveld, i pen, mørk drakt og høyhælte sko, har stolpret seg nedover den siste bakken til huset sitt ved fjordkanten i Vestertana, Deanudat, en samisk bygd med 22 innbyggere i det ytterste av norsk periferi.Men nå har hun fem måneders pause fra den slitsomme pendlingen.- Jeg går ikke og tenker over at jeg snart skal tilbake til politikken. Nå er jeg bare hjemme, og her er det godt å være, sier den stolte og lykkelige moren til Anna, født på sykehuset i Kirkenes 16. desember.

Neste nestleder?

Under normale omstendigheter ville fiskeriministeren ha fått leve i fred for Aftenposten og andre medier i sin fødselspermisjon. Men plutselig, i løpet av en dag eller to i januar, ble hun utropt til den eneste sannsynlige kandidat til nestledervervet i Ap etter Hill-Marta Solberg. Noen begynte også straks å drøfte Pedersens mulige kvaliteter som partiets og landets nye leder. "Helga Pedersen - Aps nye Gro", skrev Dagsavisens Arne Strand.- Det var jo rart å sitte her og ane fred og ingen fare, dulle med Anna, amme og skifte bleier, og så plutselig var du et navn i nyhetene. Helga Pedersen nikker blygt i retning av TV-apparatet i den vesle stuen.Fiskeriministerens datter er Vestertanas første baby på de siste 15 år. Vi merker det med det samme: For Helga Pedersen og hennes samboer Erik Brenli, journalist fra Brandbu på Hadeland, er Anna en langt større og mer skjellsettende nyhet enn alt snakk om endringer i ledelsen i Det norske Arbeiderparti. - Valgkomiteen har ikke begynt å jobbe ennå. Men det er hyggelig å bli nevnt i spekulasjonene, sier Helga Pedersen over en kaffekopp og en krumkake.- Har du sagt klart ifra at du er interessert i å overta nestledervervet?- Nei, jeg vet jo ikke om jeg blir spurt av valgkomiteen. Da skal jeg gi dem et ordentlig svar.

Magisk lys.

Reisen til den permitterte fiskeriministeren var lang. Vi landet i tyve minusgrader på Høybuktmoen flyplass ved Kirkenes, beundret det magiske, rosa lyset over hav og fjell, da Helga Pedersen meldte seg på telefonen. Mellom to og en halv og tre timer måtte vi regne med til Vestertana, forklarte hun. Ruten var ikke til å ta feil av: E 6 til Neiden, Varangerbotn, Tana bro, deretter riksvei 98 nordover til Rustefjelbma, videre vestover i retning Ifjordfjellet og Lakselv.Vi traff en rød og vakker rev i bakkene opp fra Smalfjord. Andre fotgjengere var knapt å se. Da vi kom til det blå skiltet med "Vestertana", skulle vi merke oss følgende: - Kjør et par hundre meter til, sving til høyre ved et gult hus. Så kjører dere forbi tre ubebodde gårder. Vi bor i et lite gult hus nede ved fjorden. Hvis dere ikke har firehjulstrekk, vil jeg anbefale parkering oppe på veien.

Der kongekrabben bor.

Tilfeldighetene vil at Aftenpostens utsendte har vært her før, som tiåring på familieferie i 1971, halvannet år før statsråd Pedersen ble født. Vestertana hadde skole, butikk og eget postnummer den gangen. Etterpå har det gått nedover med bygda. Den kolossale kongekrabben, som noen ganger er å se helt oppe i fjæresteinene, har riktignok sikret levebrødet for Vestertanas fåtallige fiskere. Men nærmeste butikk er nå i kommunesenteret Tana bro, femti kilometer unna. Den som skal ha en flaske vin, må kjøre syv mil til utsalget i Finland. - Vestertana kommer alltid til å være vår base, sier Helga Pedersen med kraft og overbevisning i røsten. Hun har ingen ambisjoner om å drive med politikk til oppnådd pensjonsalder. Fremtiden er det lille sauebruket innerst i fjorden som foreldrene fortsatt driver. 85 sauer står på bås. Det skulle ha vært over 100, hvis ikke jerven hadde herjet som den gjorde sist sesong.- Er det egentlig en fremtid for steder som dette?- Alt er mulig så lenge det finnes folk som vil bo her. For landet er det et kulturelt mangfold som blir borte hvis steder som Vestertana, med sine helt spesielle kvaliteter, forsvinner.

Visjonen.

Velferdsstaten. Fellesverdiene. Helga Pedersen tyr til velkjente stikkord når hun skal trekke opp sin politiske visjon. Hun ble sosialdemokrat som fjortenåring, etter gode samtaler med farmor, men drev lite politikk da hun gikk på videregående skole i Frankrike. Som historie- og russiskstudent i Bergen og Tromsø var hun heller ikke nevneverdig politisk aktiv. Men etter hjemkomsten til Tana var veien kort til fylkestinget, der hun i den første perioden ble sittende sammen med sin egen Kr.F.-mor, sykepleier Hjørdis Pedersen fra Klepp på Jæren.- Det er altså ikke sånn at hele bygda står bak deg politisk?- Nei, nei. Lille Vestertana sendte en stund tre representanter fra tre forskjellige partier til Tana kommunestyre. Folk er sterkt interessert i politikk her oppe, sier hun.På veien tilbake til Kirkenes flammer nordlyset vilt over Aftenpostens bil. Det lar seg ikke beskrive. Til gjengjeld er det en enkel sak å konstatere at Helga Pedersen over påske skal gjenoppta styringen av Fiskeridepartementet i Grubbegaten. Anna kommer til å få plass i den samiske barnehagen i Oslo. Men tro ikke at alt er enklere for en småbarnsfamilie i storbyen.På Frogner venter en statsrådsleilighet i femte etasje. Uten heis.