- Når verden forandrer seg, så ser vi det her i skolestua, sier leder Vigdis Glømmen ved innføringsklassen på Bekkestua skole i Bærum. For 30 år siden var det flest pakistanske og somaliske elever bak pultene her. Nå er den største gruppen polsk. Innføringsklassen er et tilbud til barn i grunnskolealder som er helt nye i Norge og som trenger å lære seg norsk før de kan starte i en vanlig norsk klasse.

Sterk økning.

Mikolaj har bare vært her i fire måneder, men har allerede fått dreis på norske ord og setninger. - Det er gøy å gå på skolen. Og så liker jeg å gå på skøyter. Og tegning og matematikk, forteller åtteåringen stødig. Natalia (8) har allerede vært i Norge i to år. Hun skriver sirlige bokstaver i boken sin, og sier hun synes norsken går veldig greit. Men hun er likevel veldig spent på hvordan det blir å begynne i en helt vanlig, norsk klasse om ikke så altfor lenge. Den rekordstore arbeidsinnvandringen fra Polen til Norge gir altså utslag i klasserom og barnehager. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem gir en pekepinn. De viser at 641 skolebarn med polsk som morsmål får særskilt norskopplæring eller tospråklig fagopplæring dette skoleåret. Det er 80 prosent flere enn i fjor. Bare i Oslo er det 279 polske elever, som er over 40 prosent mer enn i 2005. Både Asker, Bærum og Bergen har hatt en sterk vekst i antall polsktalende elever de siste to årene. I Asker er om lag halvparten av elevene i den såkalte velkomstgruppen for barnetrinnet, polakker. Også i Trondheim er polske elever den raskest voksende språkgruppen.

Henter familiene.

- I fjor merket vi veldig godt at det kom mange polakker, sier Vigdis Glømmen ved Bekkestua skole. Ifølge Utlendingsdirektoratet søkte 1703 polakker om familiegjenforening i fjor. Det var mer enn dobbelt så mange som året før. - Mange av barna har skolebakgrunn fra hjemlandet. De kan mye, men ikke norsk. Mye av fagbakgrunnen deres ligger høyere enn norsk skole, sier Glømmen. Joanna Kolacz jobber som tospråklig lærer ved innføringsklassen. - De fleste mennene som kom hit for noen år siden, tenkte kanskje at de skulle tjene penger og reise tilbake. Men nå henter de familiene sine. Så folk må huske på at det ikke bare er hender som kommer fra Øst-Europa. Nå kommer hele familien. Vi må sørge for å hjelpe dem litt i gang. Vi må investere i starten, sier Kolacz.

Stor overgang.

Hun sier at det kan være en stor overgang å komme til Norge, selv om hjemlandet ikke er lenger unna enn Polen. - Det kreves mye mer av en minoritetsspråklig elev enn av andre elever. Å være tenåring, være vant til å kunne alle kodene hjemme, og så komme hit og ikke kunne språket og starte helt på nytt, det kan være krevende, sier Vigdis Glømmen. Selv om den polsktalende gruppen er i sterk vekst, er den fremdeles langt unna de største språkgruppene i hovedstaden. I Oslo har 3451 urdu som morsmål og over 1600 har arabisk. Men i Bærum er polsk på fjerdeplass, etter urdu, kurdisk og somalisk.