I et intervju med Aftenposten sier Rajendra Pachauri, som leder FNs klimapanel (IPCC), at hele verden nå må handle. - Bortsett fra signaleffekten, hva er egentlig vitsen med at et land som Norge, som bare står for to promille av verdens CO2-utslipp, må gjennomføre en til dels smertefull samfunnsomlegging?- Små land med små utslipp kan ikke slippe unna. Geografisk størrelse eller utslippsmengde kan ikke være avgjørende for hva man skal gjøre. Tenk deg om Kina plutselig fant ut at de skulle gjøre alle sine hundrevis av regioner til små selvstendige land, og så si at de ikke kan gjøre noe med utslippene fordi de er så små. Det ville vært absurd, sier Pachauri.Under fremleggelsen av Klimapanelets første delrapport i går gjorde både han og flere av de andre FN-toppene et poeng av at alle regjeringer som har hatt representanter i Paris, tilsammen 130, har godtatt IPCCs dramatiske konklusjoner. Sammendraget er setning for setning godtatt av både forskerne, EU, USA, Kina og de andre landene. Nå venter Pachauri på politisk handling.

Tenke nytt.

- Politikere i Norge og resten av Europa har i årevis sagt de tar klimatrusselen på alvor, uten å lykkes med å kutte utslippene. Tenker de feil?- Alle, absolutt alle, både politikere og hver enkelt av oss må starte å tenke annerledes. Ingen av oss kan lenger tro at vi kan leve og operere i små lommer for oss selv, og late som at klimatrusselen ikke angår oss. Noen steder i verden er fortsatt bensin billigere enn vann. Fortsetter det slik går det helt galt, sier Pachauri.På spørsmål om han kan forklare den usikkerheten som fortsatt er der når IPCC skriver at det er nitti prosents sjanse for at klimaendringene er menneskeskapt, svarer han: - Usikkerheten er redusert, men man kan aldri være hundre prosent sikker på noe. I næringslivet tas store tunge investeringsbeslutninger basert på langt større usikkerhet. Jeg tror verden vil handle nå, sier han.

Krystallklar

. Nederlenderen Yvo de Boer, sjefen for selve klimakonvensjonen - den internasjonale avtalen som Kyoto-protokollen er en del av - er også svært fornøyd. - Med den enigheten om sammendraget fra IPCC som nå er oppnådd, har alle regjeringer sagt at de aksepterer at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med tre grader i forhold til i dag, hvis utslippsveksten fortsetter som nå. Med det har vi kommet langt, sier de Boer.- Dette vil være meget viktig for klimaforhandlingene som fortsetter på Bali i desember. Endelig kan vi legge bak oss en politisk skepsis som har preget debatten til nå. Vi må nå arbeide for at de politiske reaksjonene på klimaendringene må være like krystallklare som det vitenskapen nå er, sier han.- I Norge raser en debatt om ambisiøse mål bør settes først eller om man bør finne ut hva man kan klare før man setter mål. Hva er riktigst?- Begge deler er bra, sier han diplomatisk. FN-sjefer liker dårlig å blande seg inn i nasjonale debatter. - Men det er viktig å sette et klart mål om hvor man vil, så kan industri og andre vite hva de har i vente. Svenskene har vedtatt at de skal bli uavhengig av fossile brensler. Slike ambisiøse mål er det verden trenger, legger han til.

Tiden over.

Sjefen for FNs miljøprogram UNEP, Achim Steiner er svært optimistisk:- Det fantastiske er at alle regjeringer nå har akseptert det som står i IPCCs sammendrag. Tiden da det kunne stilles spørsmål ved om klimaendringene er menneskeskapt eller ikke, er over. Det mange av oss egentlig har visst lenge, er nå vitenskapelig bevist. Alle politikere som ikke handler nå vil bli holdt ansvarlig når historien skal skrives, sier Steiner.