Den norske måten å bygge veitunneler på, er både billig og effektiv sammenlignet med den typisk europeiske. I Norge sprenger entreprenørene seg frem. De rensker og sikrer fjellet avhengig av fjellkvaliteten.I store deler av Europa bores og monteres ferdigstøpte elementer inn i fjellet. Konstruksjonene er så sterke at det ikke spiller noen rolle hvilken kvalitet fjellet rundt tunnelen har.Tor Skjeggedal fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk tror den siste metoden vil presse seg frem i Norge. Delvis fordi samfunnet ikke aksepterer hendelser som i Hanekleivtunnelen og Oslofjordtunnelen. Delvis fordi den norske metoden ikke alltid gjennomføres slik den skal for å være trygg.

Roboter og maskiner.

Ifølge Skjeggedal, Eystein Grimstad fra Norges geotekniske institutt (NGI) og Odleiv Olesen, Norges geologiske undersøkelse (NGU), trues norsk tunnelbygging av hastverk, profitt og av at store deler av jobben overlates til roboter og datastyrte maskiner. De har vært i Oslo for å snakke om sikkerhet ved norske tunneler, og konstaterer:* Den norske metoden krever nøyaktige kart.* At hver eneste salve er skreddersydd for kvaliteten på fjellet.* At enhver svakhet i fjellet oppdages før sikringsarbeidet gjøres.Men:* I dag syndes det mot kartlegging og forundersøkelser.* Svakheter som sprekker og leire fanges ikke alltid opp når maskiner styrt av mennesker sjekker fjellet etter at sprengte fjellmasser er tatt ut.* Sikringsarbeidet gjøres tidvis for lettvint. Blant annet gjennom utilstrekkelig bruk av sprøytebetong, som i alle tilfeller har problemer med å takle leire som sveller opp.* Etter at sikring er utført, blir rommet mellom tunnel og fjell nesten utilgjengelig. Det truer kontrollen.

Mister følingen.

- Hvorfor går det ras? Jo, fordi vi ikke lenger har føling med fjellet. Før løsnet man stein manuelt, i dag har man for liten tid. Vi bruker samme sikring uavhengig av fjellkvalitet. Underveis blir ikke fjellet studert på nært hold, sier Grimstad.- Vi har ikke vært nysgjerrige nok på svakhetene som har gitt ras i Hanekleivtunnelen og Oslofjordtunnelen. For over hundre år siden oppdaget NGUs Hans. H. Reusch at norske fjellmasser lider under såkalt tropisk dypforvitring. I sprekker ligger svelleleire og løse steiner. Massene fungerer som syre på stålplater. Likevel har det ikke vært noen vilje til å kartlegge disse områdene. Og jo grunnere man legger tunnelene jo større er risikoen for å støte på dem, sier Olesen.

Sparer på sikt.

- Jeg tror europeisk helstøping vil tvinge seg frem. Metoden er dyrere enn den norske. Men på sikt vil mye hentes inn på lavere vedlikeholdsutgifter. Nå skal f.eks. Ålesund-tunnelen oppgrades. Det koster 250 millioner. Entreprenørene tjener i dag ofte mer på å drive tunnelen frem enn å drive fjellsikring. Det kan føre til at sikringen blir nedprioritert, sier Skjeggedal.- Samtidig må vi huske at tunnelene statistisk sett fortsatt har de laveste tallene for trafikkulykker. Ingen har så langt omkommet som følge av ras, sier Grimstad.