Været blir våtere, villere og mer uforutsigbart. Vi kan forvente mer nedbør og vind. Havtemperaturen og vannstanden vil stige, det vil bli oftere springflo. Likevel bygger vi i vannkanten og på toppene, som om klimaendringen ikke skjer.

Dugnad.

- Alle vet for lite om hvilke konsekvenser klimaendringene gir. Vi må få i gang en nasjonal kunnskapsdugnad, sier seniorrådgiver Linda Innbjør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Hun koordinerer arbeidet med en nasjonal plan for tilpasning til klimaendring. - Her må det samles mer kunnskap generelt, og om lokale variasjoner spesielt. Konsekvenser av klimaendring må bli et mer prioritert forskningsområde, sier hun.

Helhetsplan.

Planen skal favne vidt, og skal gi kommuner, industrien, entreprenører og andre viktig faktakunnskap de trenger til sin planlegging. Planen skal sikre at det blir tatt hensyn til klimaendringer i alle typer samfunnsplanlegging.- All offentlig planlegging må innføre klimaendring som en ny variabel, mener Linda Innbjør.Forskere frykter det verste, og etterlyser bedre planlegging i kommunene. - Mange nye bygg burde ikke stå der de står, sier professor Tore Kvande ved SINTEF Byggforsk. Han ber kommunene planlegge langsiktig, og nekte bygging på uegnede områder.- Vi må alle bli flinkere til å ta hensyn til klimaendringene. Selve byggemetoden må også revurderes, allerede i dag er fuktighet største årsak til byggskade, sier Kvande.

Fristende, men ikke lurt.

Langs hele kysten bygges det helt ned til vannkanten. Klimaforskere vet at vannstanden vil stige i årene som kommer, ingen vet med sikkerhet hvor mye. Et forsiktig anslag er 25 centimeter de kommende hundre år. Om all is på Grønland smelter, vil havet stige med 5-6 meter. I tillegg til at vannet stiger, vil det bli mer storflo, mer vind og større bølger.- Det som til nå er regnet som 200-årsflo og 200-årsbølger, vil komme hyppigere nå, sier forsker Hege Westskog ved Cicero, senter for klimaforskning. Hun jobber med lokal tilpasning og sårbarhet av klimaendringer, og ber kommunene skaffe seg kunnskap før de planlegger og godkjenner bygg.

Tenk langsiktig.

- Det er viktig at man planlegger langsiktig. Det er helt åpenbart en risiko å bygge nær vannkanten, sier hun. Forskning viser at Vestlandet og Nord-Norge kan bli mest utsatt for ekstremvær. Westskog etterlyser en analyse av risiko og sårbarhet i de forskjellige områdene.- Tidligere plasserte man hus og bygninger i le. Nå bygges det på topper og langt ut i sjøen. Det er klart at faren for skader øker, sier Westskog. Ansvaret for klima er plassert i Miljøverndepartementet. Cicero-forsker Westskog mener departementet nå må skifte fokus fra forurensing og utslipp, til hva fremtidens klima vil føre til.I Drammen fører kombinasjonen flom i Drammenselva og springflo i sjøen til nye utfordringer. - Vi arbeider med å skaffe kunnskap som vil få innvirkning på fremtidens arealplaner, sier Sten Petter Aamodt som er fagleder innen beredskap og samfunnssikkerhet hos Fylkesmannen i Buskerud.Sammen med Oslo/Akershus har Fylkesmannen satt i gang et prosjekt der man ser på hva fremtidens klimaskifte kan føre til. - Det er mange rykter og antagelser. Vi trenger eksakt kunnskap om vårt område, sier Aamodt.