Videregående skoler blir taperne, frykter Utdanningsforbundet. Ved Lørenskog videregående skole merker de at det var babyboom i Norge for 17 år siden. Nå tar de i bruk brakker og slår sammen klasser for å få plass til alle. Elevkullene forventes å øke i alle fylker frem til 2010. - Vi bor i et pressområde, og har mottatt ekstraklasser mens de bygger en ny skole. Vi merker at vi må fylle klassene, sier undervisningsinspektør Ildrid Jørem.

Lærerløse timer.

Er læreren syk eller på kurs, ender det ofte med lærerløse timer. Er læreren ikke altfor syk, kan han eller hun kommunisere med elevene hjemmefra, via PC-en, slik at elevene får vite hva de skal gjøre. - Lærerne ønsker jo at elevene ikke skal lide fordi de er borte. På grunn av innsparingene må vi kjøre uten vikar i inntil én uke i ett fag. Det er bekymringsfullt, sier Jørem. Utdanningsforbundet frykter at de videregående skolene lider hardt under sparekniven. Organisasjonen har kartlagt situasjonen i landets fylker og funnet ut at skolene ikke får fullt ut kompensert for elevveksten. Ifølge beregningene er fylkeskommunene underfinansiert med 270 millioner kroner i 2006 og 2007. Det gir utslag i klasserommene. Ved Lørenskog skole har yrkesfagklassene vanligvis 12 til 15 elever, men når de har teorifag slås de sammen og blir opptil 30.

- For mange.

- Jeg synes vi er altfor mange. Vi har få timer i allmennfag og føler at læreren ikke får sett oss alle. Det er vanskelig å få vist seg når vi er så mange, sier Silje Gudbrandsen (17) og Tine Moseng (17). De går i hver sin formgivningsklasse, men klassene er slått sammen til én når de har norsk. - Det er ikke gunstig for yrkesfagelever å ha så store klasser. Men dette er de økonomiske rammene vi må forholde oss til. Bevilgningene vi får er knyttet til klassetall, ikke elevtall. Så enten vi har smekkfulle klasser eller ikke, så får vi et bestemt beløp, sier assisterende rektor Ildrid Jørem. Ragnhild Lied leder seksjon for videregående opplæring i Utdanningsforbundet. Hun er bekymret for utviklingen. - Vi registrerer at det blir flere elever i hver klasse. Dersom lærerne er borte, enten fordi de er syke eller på kurs, blir det ikke satt inn vikar, sier Lied.

Større kull.

Utdanningsdirektoratet regner med at det blir 22 400 flere elever i den videregående skolen fra 2005 til 2010. Samtidig viser det seg at tallet på lærerårsverk er blitt mindre de siste årene. Det var 700 færre lærerårsverk i 2005 enn i 2001, ifølge tall som fylkeskommunene har gitt til Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB-tall fra i fjor høst viser også at én av tre ikke fullførte videregående skole med fagbrev eller vitnemål. Lied mener det høye frafallet gjør det ekstra viktig å satse på videregående skole. - Selv om fylkene har fått mer penger, er det ikke nok til å ta seg av elevveksten - og iallfall ikke nok til å redusere frafallet i skolen. Det er et paradoks når man samtidig sier at man skal gjøre noe med frafallet. Lærerne opplever at stadig flere elever skal følges opp. De kan ikke bare holde forelesninger for dem, men skal se hver elev. Det blir vanskelig når de får flere elever rundt seg og elevene må styre selv når lærerne er borte, sier Lied. Inspektør Ildrim Jørem deler bekymringene for de økonomiske rammene. - Det som redder oss, er at vi har virkelig gode elever og vi har lavt frafall. Vi har aldri hatt så mange dyktige elever som nå, sier Jørem.