På Øya i Trondheim står heisekranene tett. Menn og kvinner i arbeidsklær bærer på koster, slegger, spett eller spader. De murer og maler, snekrer og pusser. Flere steder står det anleggsmaskiner som bråker, og det durer jevnt i aggregater. Frem og tilbake kjører lastebiler fulle av murstein, sand og planker, og bygningsarbeidere med hjelm klatrer rundt på høye stillaser. Innimellom kommer det sykebiler susende.

Bygger på lån.

Byggefase to av nye St. Olavs Hospital er i full gang. Denne utbyggingen lånefinansieres i stor grad, og sykehuset vil få store utgifter med å betjene gjeld i årene fremover. I tillegg er St. Olav inne i en tøff omstillingsprosess for å komme i økonomiske balanse etter å ha drevet med store underskudd i flere år.- Med nåværende rammebevilgninger må vi kutte 1 milliard kroner - eller 20 prosent - av driften fra 2010. For pasientene vil det få dramatiske konsekvenser, og jeg tviler på om vi vil klare å opprettholde det helsetilbudet som vi forventes å gi, fremholder Gunnar Bovim, administrerende direktør ved St. Olavs Hospital.

Gjeldsbombe.

Trondheimssykehuset er ikke alene om å bygge opp gjeld, samtidig som renten skyter i været. Ifølge regnskapstall som Aftenposten har hentet inn fra de fem regionale helseforetakene, var sykehusenes langsiktige gjeld ved utgangen av 2006 drøyt 11 milliarder kroner, en 12-dobling på fem år. I tillegg er det vedtatt nye prosjekter som i stor grad skal lånefinansieres, og gjelden vil ytterligere bli doblet de nærmeste årene. Resultatet er at sykehusene vil få renteutgifter i milliardklassen.- Betjeningen av renter vil gå på bekostning av de midler sykehusene har til pasientbehandlingen, og det kan føre til lengre ventelister, fastslår NTNU-forsker Jon Magnussen, en av Norges fremste eksperter på sykehusøkonomi.Før staten overtok som eier av sykehusene i 2002, ble penger til drift og bevilgninger til store investeringsprosjekter holdt adskilt. Etter sykehusreformen får de regionale helseforetakene bevilget én sum penger, og så må de selv investere i forhold til hvor mye penger de har til rådighet.- I det gamle systemet hadde fylkeskommunen og sykehusledelsen en felles interesse i å blåse opp nye prosjekter fordi det var Stortinget som betalte. Nå vil det bli mer tæring etter næring. Problemet er at de midlene som egentlig skulle gå til å betjene gjeld, er bundet opp i drift, forklarer Magnussen.

Bruker kredittkort.

I tillegg tærer sykehusene i økende grad på driftskreditten. Ved utgangen av fjoråret hadde de benyttet snaut 4 milliarder kroner av kassakreditten. For bare få år siden var det samme tallet null, men bruken av driftskreditt har økt sterkt de siste par- tre årene.- Sykehusene har et likviditetsproblem, og de bruker i økende grad penger de ikke har. Det kan sammenlignes med en privatperson som bruker mer enn vedkommende har i lønn, og som derfor benytter kredittkortet. For sykehusene vil det bli tungt å komme på plussiden igjen, mener Magnussen.Tung gjeldsbyrde gjør at det nye Akershus universitetssykehus på Lørenskog vil få problemer med driften de kommende årene. Det nye sykehuset - også kjent som nye Ahus - skal stå ferdig i 2010 med en prislapp på 8 milliarder kroner. På et styremøte i Helse Øst forrige måned kom det frem at nye Ahus mangler nesten 300 millioner kroner hvert år fra 2009 til 2028 for å betjene den store gjelden. Hvis bevilgningene fra staten ikke øker vil det ramme "andre nødvendige spesialisthelsetilbud i regionen", het det i en orientering fra administrasjonen i Helse Øst.Nylig offentliggjorde helseminister Sylvia Brustad at sykehusene skal få 800 millioner kroner ekstra i år for å lette på situasjonen. Til tross for det må sykehus landet rundt gjennomføre omfattende sparetiltak for å komme i økonomisk balanse, slik regjeringen krever.For St. Olavs Hospital betyr det kutt på 300 millioner kroner i år.- Denne omstillingen er svært krevende. I tillegg vil renteutgiftene slå inn fra neste år, og vi har store ekstrakostnader nå fordi vi både må drive det gamle sykehuset og deler av det nye, forteller Bovim.

Nytt og moderne.

Den gamle høyblokken på St. Olavs Hospital er fortsatt i full drift. Den sennepsgule fasaden er full av sprekker og smuldrer opp. På innsiden er det lange, trange ganger med linoleumsgulv og et gult, grelt lys. Flere steder ser vi pasientmonitorer som er festet til veggene etter at det har ligget korridorpasienter her. En gangbro fører oss fra den slitte og forfalne blokken til en av de nye, moderne bygningene. Her er det glass, børstet stål og parkett. Lokalene er lyse og trivelige, og det er kun enerom.På geriatrisk avdeling kommer et par eldre damer tuslende med gåstol, mens en eldre mann nipper til en kopp kaffe. Her er det ikke noe lukket vaktrom - slik det pleier å være på sykehus - men sykepleierne holder til på en åpen arbeidsstasjon der sengepostene ligger i sirkel rundt.- Sykehuset blir så flott, men vi er inne i en vanskelig omstillingsprosess. Vi skulle øke antall senger, men nå må vi kutte. Det er synd med tanke på eldrebølgen som kommer, sukker avdelingssykepleier Aud Olsen.