Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Eidsvoldsmennenes lov er endret av Stortinget. Språkprofessor har allerede funnet 15 språkfeil i den nye.

    FOTO: OSCAR WERGELAND/SCANPIX

Gammel lov - nye feil

Ikke før har Stortinget vedtatt flere nye endringer i Grunnloven, så oppdager språkprofessor Finn-Erik Vinje språkfeil.

Den nye paragraf 30 inneholder ordet "mot". Men siden Grunnloven skal holdes i en tidligere språkform, bør det stå "mod".Vinje forsøkte før avstemningen i går å få rettet feilen. Men det gikk ikke. Han må i stedet levere inn et privat grunnlovsforslag med språklige rettelser, som så kan behandles etter neste stortingsvalg - i tråd med praksis for endring av Grunnloven.

Rundgang.

Han har gjort dette før. I vår vedtok Stortinget et grunnlovsforslag fra ham og professor Aanund Hylland med 15 språklige rettelser, forteller Vinje. Rett etterpå ble det vedtatt en ny grunnlovsendring med en ny språkfeil. - Det er en evig rundgang, sukker Vinje.Han trekker frem et forslag fra SV med fem feil på seks linjer. - Man får prise seg lykkelig over at forslagene deres ble nedstemt!Mange tror at Grunnloven holdes i språkdrakt fra 1814. Men den ble revidert i 1903 og følger normen fra den gang. I en stortingsdebatt i går støttet Inge Lønning (H) en tanke stortingspresident Thorbjørn Jagland har lansert, om å la nye endringer bli formulert i samtidig språk. - De som leser Grunnloven, vil bli minnet om at den ikke er et engangsprodukt, men resultat av en historisk prosess, sa Lønning.Vinje har mindre sans for tanken. Han mener heller språket i hele Grunnloven bør revideres hvert 100. år eller så.

Så hva skjedde?

I går vedtok Stortinget endringer i Riksretten, avskaffelse av Lagtinget og grunnlovsfesting av parlamentarismen. Avstemningen hørtes ut som et arrangert massebryllup, der alle svarte "ja" etter tur.Men plutselig - under avstemningen om Lagtinget - kom et klart og tydelig "nei" fra Sverre Myrli (Ap).- Vi må ikke kludre med Grunnloven. Jeg stemte under tvil for opphevelse av Riksretten. Men Lagtinget - der gikk grensen, sa Myrli etterpå.Med unntak av ham var det enstemmighet om grunnlovsendringene. Men ved lovbehandlingen ønsket KrF og Sp kvalifisert flertall - 7 av 11 - for vedtak i den nye Riksretten.

Lagting for mediene?

I debatten luftet Carl I. Hagen (Frp) spørsmål om hva lagtingssalen nå skal brukes til. - Selv er jeg ikke fremmed for at det kan bli noe med media, sa Hagen. Han mente det ville bli mer stilfullt og verdig med pressebriefing i lagtingssalen, fremfor i vandrehallen rett utenfor.Stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) forteller at salen også er i bruk for orienteringer til skoleklasser og andre grupper som besøker Stortinget. Georg Apenes, tidligere stortingsrepresentant og direktør for Datatilsynet, tok allerede i boken "Løven gjesper" fra 1989 til orde for å avskaffe Lagtinget. - Lagtinget er dødt. Men det er akkurat som med monarkiet og statskirken - de er klenodier på sin måte.Apenes bemerker forøvrig muntert: - Hadde Tony Blair vært i nærheten, kunne han jo solgt plasser i Lagtinget. Der kunne det sitte kjendiser og fotballspillere og journalister og si kloke ting.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Stortinget har bestått av Odelstinget og Lagtinget. Lovsaker har ikke vært behandlet i Stortinget samlet, men først i Odelstinget og deretter Lagtinget.Riksretten har bestått av Lagtingets medlemmer og Høyesteretts faste medlemmer. Lagtingets president har vært Riksrettens leder.Parlamentarismen står ikke i Grunnloven. Den fikk sitt gjennombrudd i 1884, men det har kun vært sedvane at regjeringer og statsråder har Stortingets tillit. SLIK BLIR DETLagtingetavvikles. Dermed blir det slutt på todelingen av Stortinget. Etter valget i 2009 skal lovforslag behandles i et samlet Stortinget to ganger og med minst tre dagers mellomrom.Riksrettenendres og forenkles. Heretter skal Riksretten bestå av seks medlemmer valgt av Stortinget og de fem som har vært medlemmer av Høyesterett lengst. Stortingsrepresentanter og statsråder kan ikke velges til Riksretten. Parlamentarismennedfelles nå Grunnlovens paragraf 15, som har stått ledig siden 1905. "Enhver, som har Sæde i Statsraadet, er pliktig til at innlevere sin Ansøgning om Afsked, etter at Stortinget har fattet Beslutning om Mistillid til vedkommende Statsraad alene eller til det samlede Statsraad", heter det i den nye paragrafs gamle språkdrakt.

Relaterte bilder

Med rødpennen: Finn-Erik Vinje FOTO: MORTEN HOLM, SCANPIX

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenbladet

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger