26. mars 2006. Taket til idrettshallen Valhall i Oslo knirker og knaker. På det nymåkte taket er det bare noen få desimeter snø. Etter regelverket skal det tåle minst halvannen meter. Plutselig skjer det. Flere stålplater faller ned fra taket, bare en meter fra hodene på sjokkerte fotballspillere og foreldre. Mellom 800 og 1000 barn og voksne blir evakuert. Til alt hell blir ingen skadet. Falsk trygghet
Valhall var blant 15 bygg på Østlandet og Sørlandet som raste sammen i fjor fordi de ikke tålte snømengdene på taket, viser en oversikt fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). Blant bygningene var haller, butikker og skoler. Se oversikt over byggene her. RIF har undersøkt årsaken til at byggene falt sammen. De fant ut at de fleste av bygningene ikke var dimensjonert og bygget for å tåle de snømengdene regelverket krever. Mens de fleste av bygningene skulle tåle én til halvannen meter snø på taket, viste det seg at de fikk skader og falt sammen ved bare en tredjedel av dette. - Regelverket gir en falsk trygghet fordi gårdeiere og huseiere tror det følges. De tror altså at taket tåler langt mer snø enn det faktisk gjør og kan derfor ende opp med å måke for sent, sier Øystein Løset i RIF, som har forsket på byggteknikk og snølast i ti år. Han er oppgitt over at Statens bygningstekniske etat ikke har tatt tak i problemet. Allerede i 2003 viste en rapport på bestilling fra etaten at flere haller landet rundt, blant annet Valhall, ikke var bygget for å tåle snømengene de etter regelverket skulle tåle. Menneskeliv kan gå tapt
RIF mener problemet med bygninger som ikke oppfyller regelverket, er utbredt. De mener det er åpenbart at takene som har rast i Kristiansand de siste ukene, har sammenheng med dette. Taket på et drivhus, en matbutikk, et posthus raste denne og forrige uke under moderate snømengder. Tirsdag bøyde taket på Sørlandssenteret seg under vekten av snø. - Det er bare et spørsmål om tid før menneskeliv går tapt under konstruksjoner som raser på grunn av moderate mengder snø på taket, sier Løset. 50 cm er nok
Han sier gårdeiere og privatpersoner ikke bør stole på hva taket offisielt er dimensjonert for å tåle. Han fraråder dem også å følge enkelte råd fra Statens bygningstekniske etat . Etaten sier taket normalt ikke vil rase før snøvekten på taket er bort i mot det dobbelte av hva taket er dimensjonert for å tåle. Dette er en pakket snømengde på minst en- til halvannen meter. - Undersøkelsene våre fra i fjor viser at mange tak tåler langt under det de skal være dimensjonert for å tåle, så dette rådet blir svært villedende, sier Løset. På grunn av usikkerheten rundt hvor mye takene faktisk tåler, anbefaler Løset alle å måke takene når snødybden har nådd 50 – 75 cm pakket snø. Han peker på at bygg eldre enn 1980 tåler minst, fordi kravene til hvor mye snø et tak skal tåle var mindre før 1980. - Slurv
Løset mener unnasluntring og slurv i byggebransjen er årsaken til at regelverket ikke følges. - De kutter hjørner for å spare penger, sier senioringeniøren. Han peker på at entreprenører og ingeniører har anledning til å kutte hjørner fordi det er tilstrekkelig at de kontrollerer seg selv. - Her må et uavhengig tilsynsorgan på banen. Kommunene må være langt flinkere til å sjekke om byggene dimensjoneres og bygges i henhold til Norsk Standard. Det er jo ikke noe poeng i at kravene og regelverket er der så lenge det ikke følges opp av byggebransjen, sier Løset. - Har tatt ansvar
Statens bygningstekniske etat sier de ved to omganger har pekt på problemet med underdimensjonerte tak overfor landets kommuner. Det er ofte kommunene som sitter som eier av idrettsanlegg og andre haller. - Vi har løftet problemet, og håper dermed noe vil bli gjort, sier avdelingsdirektør Lisbet Landfald i etaten. De sier informasjonen til befolkningen om at taket tåler det dobbelte av hva det er dimensjonert for å tåle, er god nok. - Dersom taket er dimensjonert riktig, stemmer dette rådet. De som er i tvil om taket er dimensjonert riktig, bør få det sjekket av fagfolk, sier Landfald. I dag er det den enkelte entreprenør eller ingeniør som har dimensjonert bygget som skal sitte på dokumentasjon på hvor mye bygget tåler. Dette dersom bygget ble satt opp etter 1997. Før 1997 ble denne dokumentasjonen oppbevart i kommunen.