Alva (8 måneder) smatter og vugger fornøyd frem og tilbake i barnestolen når pappa Espen Tuveng (31) rutinert mater henne med grøt. Samboeren Katrine Raadim (34) smiler varmt mens hun følger med og nipper til en kaffekopp. Vi treffer familien hjemme i et hyggelig hus i Rælingen i Akershus. Espen tar seg en slurk kaffe, men da begynner Alva straks å smågråte og veive ivrig med armene for at pappa skal komme med mer mat.- Dessverre er jeg altfor lite sammen med henne når jeg jobber, sukker Espen.Katrine er hjemme i permisjon med Alva, mens Espen jobber som ingeniør med offshoreprosjekter. Etter påske er det imidlertid Espen som skal ha hovedansvaret for bleieskift når han skal ha pappapermisjon i 12 uker.- Jeg vil være hjemme så lenge slik at jeg rekker å bli skikkelig kjent med Alva. Målet er å få henne til å prate og gå; foreløpig kommer det bare noen bablelyder, ler han.

Økning.

Ifølge rykende ferske tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er det stadig flere menn som gjør som Espen. Av de fedrene som tok ut pappapermisjon i fjor, var det rundt seks av ti som hadde fem uker eller mer i permisjon. Andelen fedre som tar ut åtte uker eller mer øker, mens det er stadig færre menn som tar ut mindre enn fire uker i permisjon.- Det er gledelig at så mange menn tar ut de ukene de har krav på, og at de bruker mer tid sammen med barna, mener Hilde Olsen, direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

- Feige fedre.

Hun tror at en viktig årsak er at den såkalte fedrekvoten har økt de siste årene. For barn født fra 1. juli 2005 ble kvoten økt fra fire til fem uker, mens det året etter ble utvidet til seks uker.- Den siste utvidelsen kommer vi først til å se effekten av i 2007 og 2008, fremholder Olsen.Samtidig viser de nye tallene at drøyt 80 prosent av alle menn i fjor kun tok ut fedrekvoten eller mindre. Mødrene er fortsatt desidert mest hjemme med småtassene, og det var bare 14 prosent av fedrene som tok ut åtte uker eller mer i pappapermisjon. Det er en svak økning fra 1997 da tallet var drøyt 8 prosent.- Mange menn ønsker å ta lengre permisjon enn de ender opp med å gjøre. De skylder på negative arbeidsgivere, men det er feige og dårlige unnskyldninger, hevder psykologiprofessor Hanne Haavind som har forsket på fedres deltagelse i barneomsorgen.Hun mener at menn må slutte å skylde på strukturelle hindringer og negative holdninger på jobben, og at de heller må ta et oppgjør med seg selv.- For å ta lang permisjon, må fedre forhandle på to kanter: med kona og med arbeidsgiveren. Dessverre er det svært få menn som er hjemme lenge med barna, fordi de vegrer seg for å forhandle. Det kommer de til å tape på i fremtiden, fremholder professoren.

Teori og praksis.

Farsidealet har endret seg, og det er blitt maskulint å ta omsorg for egne barn, mener hun. Men kvinners og menns holdninger ligger langt foran praksisen.- Mange par sier at de vil dele permisjonen, men i praksis blir det ofte ikke noe av, understreker Haavind.Ifølge professoren er en viktig grunn at menn ofte blir møtt av motvilje fra arbeidsgiveren. I tillegg synker ofte familieinntekten hvis far skal være hjemme. Generelt tjener menn mer enn kvinner, men fødselspengene er basert på mors inntekt.- Min jobb er ikke viktigere enn Katrines, understreker Espen hjemme på kjøkkenet.Alva smiler og ler mens hun spreller på fanget til moren. Katrine jobber som internasjonal sekretær i Arbeiderpartiet.- Vi tjener omtrent likt, og derfor har det vært lettere for oss. Som regel tjener jo mannen mest, og da blir det et argument for at kvinnene skal være hjemme, sier Katrine.- Min arbeidsgiver ville uansett betalt mellomlegget slik at man ikke taper på at far er hjemme, men i mange private bedrifter er det ikke slik, fremholder Espen.