- Resultatene har slått ned som en bombe hos oss. Det viser at mange elever vraker nynorskformer til fordel for bokmålsord, sier lektor Svein M. Sirnes ved Hafstad videregående skole i Førde. Han og kollega Inge Bungum gjorde en spørreundersøkelse blant de 335 elevene ved skolen som ligger i typisk nynorskland. Elevene, som har nynorsk som hovedmål, fikk 50 setningspar foran seg. Den ene setningen i hvert av parene inneholdt et tradisjonelt nynorskord, mens det andre inneholdt en bokmålsvariant.

Vasskopp.

Elevene ble bedt om å krysse av den formen de fant mest naturlig. De skulle blant annet velge mellom "vasskoppane" og "vannkoppane", "forseinking" og "forsinkelse", "miskunnsame" og "barmhjertige", og "tryggleikskontroll" og "sikkerhetskontroll". Resultatene viste at elevene mente bokmålsvariantene var mest naturlig. I snitt ble bokmålsvarianten foretrukket i hele 57 prosent av tilfellene. I 39 prosent av setningsparene ble de tradisjonelle nynorskordene valgt. - Noe kan nok forklares lokalt, det er mange innflyttere i Førde. Men jeg synes det viser at en utvikling som er ytterst alvorlig for nynorsken, sier norsklektor Inge Bungum. - Få bruker bruker for eksempel "avgjerd" lenger. De skriver "avgjerding" eller "avgjørelse". Enten skjønner de ikke de tradisjonelle nynorskordene, eller så har de ikke noe forhold til dem. Hvis jeg sier "togn" i stedet for "taushet", så ler elevene, sier Svein Sirnes.

Påvirkning.

Bokmålsvariantene i undersøkelsen brukes av forfattere og journalister som skriver nynorsk. Men de er ikke tillatt, ifølge ordlisten. Sirnes tror årsaken til utvanningen er at bokmålsordene er kommer inn i dialekten til elevene, og at de blir eksponert for langt mer bokmål enn man ble før i tiden. - Nå kjøper de løssalgsaviser fra Akersgata som er skrevet på bokmål. De som bodde her for 30 år siden, hadde mer impulser fra den lokale kulturen. Vi ser jo at nynorsken som skrives både av elever, forfattere og journalister er full av bokmål.- Spørsmålet er derfor om nynorsken skal være ren og i tråd med Ivar Aasens idealer, eller om den skal være en fellesnevner for dialektene og ta opp nyordene. Jeg mener at nynorsken trenger en grundig modernisering, slik at den blir i tråd med det som oppfattes som naturlig, sier Sirnes.

Helt naturlig.

Språkdirektør Sylfest Lomheim synes ikke at resultatene er oppsiktsvekkende, all den tid elevene er blitt spurt hva som er mest naturlig for dem. - Resultatet overrasker meg ikke. Jeg sier også "forsinkelse" i min dialekt. Dessuten synes jeg ikke noe om holdningen at man bare kan bruke ord som står i ordboken. Det er bare bestemte tekster som er bundet av den, sier Lomheim. - Jeg tror du ville få samme resultat blant bokmålsskrivende. De færreste snakker jo bokmål eller nynorsk her i landet, sier språkdirektøren.