Trenger vi et hunderegister?
Si din mening i kommentarfeltet.Hundemøkk ligger overalt. Noe stort, noe smått. Noe tørt, noe vått. Skiftende regjeringer har observert fenomenet over tid, ikke minst når snøen trekker seg tilbake og rasende fotgjengere kaster seg på telefonen til myndighetene. Nå tar de rødgrønne affære. Innen årets utgang må alle hundeeiere oppsøke veterinær og få tatt en enkel blodprøve av hunden. Hundens DNA-profil legges inn i et nasjonalt register der også eierens navn og adresse er med. Dermed blir det gjennom prøver forbløffende enkelt å knytte ulovlig henlagt hundelort til den enkelte hund og dennes eier, som må regne med å få et forenklet forelegg tilsendt i posten. Ikke mindre enn tre departementer; Justisdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, har arbeidet med odelstingsproposisjonen, som bankes gjennom på Stortinget til høsten. Gebyrene vil ligge mellom 750 og 3400 kroner, avhengig av skjønn. Store hunder gjør gjerne mer ut av seg enn mindre hunder, sier en departementskilde, uten å gå i detalj. Funnstedet veier tyngst. Eiere som unnlater å bruke hundepose midt på Karl Johans gate, skal tvinges til å betale så det svir. Hundemøkk i busk og kratt i landdistrikter og forstadsområder vil det i liten grad bli reagert mot.Dansk modell.Danmark har i flere år hatt et offentlig register for hunder, www.hunderegister.dk, underlagt Justisdepartementet og tilknyttet det europeiske fellesregistret www.europetnet.com. Egentlig har det bare vært snakk om tid før også et norsk register måtte komme, forklarer rektor Lars Moe ved Norges veterinærhøgskole.- Identifisering av hundemøkk er én, men selvsagt ikke den eneste grunnen til å opprette registeret. Det finnes mellom 350 000 og 400 000 i Norge. Det store flertall av disse hundene er allerede registrert gjennom kennelklubbene. En samordning i et nasjonalt register vil gi bedre oversikt, lette avlsarbeidet, fremme dyrevelferden og på lengre sikt forebygge sykdommer gjennom genetisk forskning, fastslår Moe.

Krever samtykke.

Georg Apenes, direktør i Datatilsynet, reagerer på at tilsynet ikke er orientert om det planlagte DNA-registret. Også et hunderegister har åpenbare og sterkt problematiske implikasjoner for personvernet, påpeker han: - Det bør være en forutsetning at både eier og hund er informert om tiltaket på forhånd og har gitt sitt samtykke, helst skriftlig. Jeg har dessuten inntrykk av at spesialposene ofte kan være vanskelig tilgjengelige ved øyeblikkelige behov. Derfor mener jeg at Regjeringen må ta sin egen Soria Moria- erklæring alvorlig når den slår fast at Norge skal bli et bedre land å leve i for alle, hunder og hundeeiere ikke eksklusive. Kunne ikke kulturminister Trond Giske finne plass for poseautomater sammen med statens spilleautomater? DNA-registrering bør være siste utvei, sier Apenes.

Møkkasak.

Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund, er bekymret over en utvikling der polititjenestemenn over tid blir pålagt langt flere oppgaver enn de er i stand til å håndtere. - Det kan ikke være sånn at vi lar ransmenn unnslippe fordi våre folk må bruke tiden sin på innsamling av hundemøkk i Frognerparken, sier Johannessen.Blant en del av Johannessens kolleger skal reaksjonene være sterke, til dels sværtsterke. Men rektor Moe ved Veterinærhøyskolen beroliger politifolk som frykter at de må bruke tiden sin på hundemøkk. Det er ikke slik systemet kommer til å fungere.- Det naturlige er at folk som føler seg forulempet, tar med seg en pose til nærmeste mattilsyn, som i sin tur sender materialet videre til analyse.- Men da må de også dokumentere hvor og når funnet er gjort?- Ja, dette med bevisbyrden kan være et praktisk problem. Men mobiltelefoner med klokke- og kamerafunksjon gjør jobben lettere, det viser erfaringer fra Danmark, sier Moe. - Blir det ikke veldig byråkratisk og dyrt?- Mye av analysearbeidet er automatisert. Men gratis blir det ikke, sier Moe.