Fredag 1. juni blir en merkedag i norsk skolehistorie. Elevene i 1. klasse i videregående skole skal vise at skolereformen Kunnskapsløftet har ført til økte kunnskaper og større faglig forståelse i engelsk. I noen eksamenssaler arbeider elevene på sin egen bærbare PC, i andre skriver elevene så blekket spruter. Men på alle pulter er det stabler med hjelpemidler, notater og pensumbøker for alle elevene fikk eksamensoppgaven 31. mai slik at de kunne forberede seg.- Vi er svært skeptiske til denne eksamensordningen, sier Silje Moen, leder av engelsk fagutvalg i Norsk Lektorlag. - Vi hadde håpet at Kunnskapsløftet faktisk krevde at elevene har kunnskaper. En slik eksamensordning gir svært dårlige signaler til neste års elever.Forrige gang alle hjelpemidler var tillatt, møtte elever opp med trillebårlass med bøker og PC under armen. Det ble kaos for eksamensvaktene visste ikke hva som kunne aksepteres og ordningen ble trukket tilbake.

Sosialt urettferdig

. Seks år senere opplever Norsk Lektorlag at lite har endret seg. Konsekvensene av at alle hjelpemidler tillates er ikke klarlagt. - Elever fra ressurssterke hjem får hjelp til å strukturere informasjonen. Erfaringsmessig gjør flinke elever det godt på denne type eksamen, de svake elevene gjør det ofte dårligere fordi de blir forvirret av alle informasjonene de har tilgjengelig. De endrer ofte opp med klipp og lim besvarelser. Plagiatproblemene og kildebruk er langt fra løst.

Faglig urettferdig.

Mens mange skoleflinke kan nyttegjøre seg PC-en, skriver elever ved mange skoler til krampa tar dem og mangler de fordelene en PC kunne ha gitt dem.- For sensorene er dette problematisk fordi vurdering av hvilke hjelpemidler elevene har brukt er ikke en det av vurderingsgrunnlaget, sier Moen. Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag, sier at det strømmer inn bekymringsmeldinger fra engelsklærere over hele landet foran Kunnskapsløftets første eksamen.- Blant lektorene i videregående skole oppleves det som ordningen undergraver Kunnskapsløftet.

Digital kompetanse

. Utdanningsdirektoratet fastsetter eksamensordningene for eksamenene som blir gitt sentralt. Rådgiver Johs. Totland sier Kunnskapsløftets krav til at elevene også skal utvikle digitalkompetanse har vært viktig i forhold til eksamensordningen. - Vi har valgt en pragmatisk tilnærming til eksamen ved å tillate alle hjelpemidler. Mange elever har hatt PC som sitt arbeidsredskap gjennom hele skoleåret. Det ville være urettferdig i forhold til dem om de ikke skulle få benytte den. Skolene skal kontrollere at det ikke er mulig med kommunikasjon hverken med nettverkskort, blue tooth eller infrarød kommunikasjon.Utdanningsdirektoratet har utformet eksamensordningen i dialog med Kunnskapsdepartementet, skoleeierne og organisasjonene i skolen.- Geografi, samfunnsfag og naturfag er de neste fagene som elevene skal avlegge eksamen i. Disse blir gitt lokalt og foregår ofte muntlig.

Lytt til lærerne.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal ønsker ikke å kommentere den nye eksamensordningen utover at han har full tillit til at Utdanningsdirektoratet vurderer det faglige grunnlaget for valg av eksamensform på en god måte. Samme dag som han presenterte den rødgrønne regjeringens melding "Tidlig innsats for livslang læring" om skolen og sosial utjevning i Stortinget, hadde han ingen mening om eksamensordninger som lærerne mener oppretter holder sosial ulikhet i videregående skole.Tidligere undervisningsminister, Kristin Clemet, sier at Kunnskapsløftet skulle styrke fagligheten i norsk skole.- Dessverre er det mange som opplever at dette forsvinner under Djupedal. Hun synes det er uheldig hvis Kunnskapsløftets hensikt undergraves gjennom eksamensordninger.- En statsråd skal ikke ha detaljert kunnskap om alle eksamensordninger, men det er viktig å lytte til hva lærere og elever mener.