Norsk polarhelt ville bli hemmelig agent

Otto Sverdrup (1854-1930) regnes som én av de tre store i norsk polarhistorie sammen med Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.

Like før han døde var imidlertid den store oppdageren så skuffet over Norge, at han var villig til å gå bak ryggen til myndighetene.

Det kommer frem i et brev fra Sverdrup til den daværende canadiske statsministeren Mackenzie King datert 2. juli 1930.

I brevet tilbyr Sverdrup seg å arbeide som hemmelig agent i Canadas tjeneste.

- Dette er et helt nytt og oppsiktsvekkende arkivfunn, sier Sverdrup-biograf Per Egil Hegge til Aftenposten.no.

Følte seg sviktet

I brevet skriver Sverdrup: «Jeg forstår fullt og helt sakens delikate natur og vanskelighetene som kan oppstå i forbindelse med den». Nordmannen understreker at han selv vil behandle alt i sakens tilknytning «strengt konfidensielt og hemmelig».

Den norske studenten Tobias Thorleifsson (27) avdekket brevet fra Sverdrup i sitt arbeid med en masteroppgave om det politiske spillet om Sverdrupøyene i Canada.

- Sverdrup følte på dette tidspunktet at hans lojalitet ikke lenger lå hos norske myndigheter fordi de sviktet ham, sier Thorleifsson.

Han fant brevet i en åpent tilgjengelig dokumentsamling i Canadas nasjonalbibliotek.

Bakteppet for Sverdrups overraskende beslutning var et storpolitisk spill om norske interesser i polarområdene.

Lå klønete til

Mellom 1898 og 1902 ledet Sverdrup den andre store ekspedisjonen med polarskuta «Fram», som kartla store områder i det som nå er Canadas arktiske skjærgård.

På vegne av Norge gjorde Sverdrup krav på de tre øyene Ellef Ringnes' øy, Amund Ringnes' øy og Axel Heibergs land vest for Ellesmereøya.

Norske myndigheter viste til å begynne med liten interesse for de tre ugjestmilde øyene.

- Problemet var at øyene lå litt klønete til. Man må uansett reise gjennom Canada for å komme dit, så et norsk krav var lite hensiktsmessig, forteller Tobias Thorleifsson.

Viktig brikke

Men Sverdrupøyene ble senere en viktig brikke i dragkampen om polarområdene som utspilte seg i mellomkrigstiden.

- Først da Norge kranglet med britene om Bouvet-øya på 1920-tallet, skjønte norske myndigheter verdien av Sverdrupøyene, sier Thorleifsson.

Da en norsk ekspedisjon gjorde krav på Bouvet-øya i 1927, var Storbritannias respons at øya var britisk, siden den ble oppdaget av en brite nesten 100 år tidligere.

Norge argumenterte med at en slik logikk ville bety at Sverdrupøyene var norske, siden en nordmann utforsket dem. For ikke å skape en uønsket presedens godtok britene det norske kravet.

- Slik ble Sverdrupøyene et ess i ermet for å sikre norske interesser i polarområdene, sier Thorleifsson.

- Ble forbannet

Selv om Norge offisielt gjorde krav på øyene i 1928, ble det klart at norske myndigheter først og fremst ville bruke kravet som en brekkstang i forhandlingene om andre polarområder.

At Norge ikke sto hardere på kravet skuffet Otto Sverdrup stort.

- Han ble forbannet. Øyene var hans livsverk, og han kjempet en lang kamp for dem, sier Thorleifsson.

I et brev til det norske utenriksdepartementet anklaget han myndighetene for tjenesteforsømmelse for ikke å sikre rettighetene knyttet til hans egen oppdagelse.

Fikk 67.000 dollar

I april 1929 ga norske myndigheter Sverdrup beskjed om at han kunne starte forhandlinger med Canada om en personlig kompensasjon for å frafalle kravet om øyene.

5. november 1930 anerkjente Norge Canadas rett til Sverdrupøyene. Bare 14 dager senere anerkjente Storbritannia Norges rett til Jan Mayen.

- Dette var absolutt ikke tilfeldig, men integrert i den samme avtalen, sier Tobias Thorleifsson.

Det canadiske parlamentet betalte til slutt 67.000 dollar for Sverdrups dagbøker og kart. Pengene var også betaling for arbeidet Sverdrup hadde utført i forbindelse med ekspedisjonen.

Hemmelig agent

I 1930 var det spørsmålet om suverenitet over Grønland som var det heteste utenrikspolitiske temaet i Norge.

Norge hadde sterke sel- og hvalfangstinteresser på Grønland, og rykter om at Canada ville kjøpe Grønland fra Danmark skapte uro.

Det var i denne sammenheng at Otto Sverdrup skrev til den canadiske statsministeren.

«Jeg drister meg til å tilby mine tjenester som hemmelig agent for Deres regjering ved anskaffelsen av Grønland», skriver Sverdrup.

Videre i brevet skriver nordmannen at hans mange ekspedisjoner til Grønland har skaffet ham detaljert kunnskap og erfaring med forholdene på øya. Han trekker også frem at han har gode kontakter i Danmark, som ville være til hjelp dersom det ble aktuelt med en handel.

- Forsømt av Norge

Tobias Thorleifsson setter Sverdrups tilbud til Canada i sammenheng med at han følte seg sviktet av fedrelandet i spørsmålet om øygruppen som fortsatt bærer hans navn.

- Sverdrup var dypt skuffet, og følte seg forsømt av norske myndigheter. Han anså at han ikke lenger hadde noen forpliktelser overfor Norge, sier Thorleifsson.

Det er ikke kjent om den norske polfareren fikk et svar fra Canada.

- I så fall ble det trolig brent av Sverdrup, sier Thorleifsson.

Ifølge Thorleifsson så canadierne på mulighetene for å kjøpe Grønland, men de valgte å konsentrere seg om å sikre andre interesser.

Hadde kreft

Otto Sverdrup døde 26. november 1930, bare et halvt år etter at han tilbød sine tjenester til Canada.

Per Egil Hegge, som har skrevet biografien Otto Sverdrup: aldri rådløs (1996), sier at Sverdrup var sterkt svekket da han skrev brevet til Canadas statsminister i juli 1930.

- Han var svært syk. Han hadde kreft, og det var så vidt han fikk stablet seg på bena til Fridtjof Nansens begravelse i mai, sier Hegge.

- Hva hadde skjedd dersom brevet hadde blitt kjent mens Sverdrup levde?

- Det er vanskelig å si. Det ble jo kjent at han hadde solgt dagbøkene sine til Canada, og det trakk folk på skuldrene av, sier Hegge.

Blottet for karisma

Som polfarer havnet Otto Sverdrup i skyggen av sine to mer berømte landsmenn Nansen og Amundsen, men hans bidrag til vitenskapen var stort.

- Fram II-ekspedisjonen er den ekspedisjonen som har gitt flest vitenskaplige resultater og avhandlinger, sier Hegge.

Han påpeker at Sverdrup fortsatt har en meget høy status i Canada.

- Kartene som Sverdrup fikk laget med Fram II var i bruk i 60-70 år, sier Hegge.

- Problemet er at en person uten noen form for karisma, og uten sans for å stikke seg frem, får det vanskelig i konkurranse med Nansen og Amundsen. De var PR-eksperter lenge før ordet var oppfunnet, så da er det ikke så rart at det ble bronseplass på Sverdrup, sier han.