• En 27 år gammel norskmarokkaner ble drept på Nordre Gravlund i Oslo i 2003 i forbindelse med et narkooppgjør. En kosovoalbaner er siktet for drapet. Mannen er fortsatt på rømmen.

    FOTO: Morten F. Holm / SCANPIX

Kriminelle familier
styrer herointrafikken

Kriminelle fra Jugoslavia, Somalia, Nord-Irak, Marokko og Algerie kontrollerer det norske markedet.

Raske penger, rå vold og usminket kynisme

Les "Fredriks" historie: - Pengene motiverer oss

Les "Magnes" historie: Rekruttert av moren

Les "Fazals" historie: Smuglet narkotika for å forsørge familien

Les SIRUS-rapporten: Kalkulerende kjeltringer eller ofre for omstendighetene?

Heroinstrømmen til Norge styres nå av utenlandske familienettverk. Bakmennene formidler dopet til slektninger som bor i Norge, som igjen formidler det til gateselgere.

- Sjefene verver ofte heroinselgerne på asylmottak, sier politikilder til forsker.

Slektskapsbånd

På 70- og 80-tallet sto nordmenn, tyrkere og pakistanere for brorparten av heroinsmuglingen til Norge.

De siste to tiårene har familienettverk fra det tidligere Jugoslavia, Somalia, Nord-Irak, Marokko og Algerie overtatt kontrollen.

Dette er noen av konklusjonene i en fersk rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

– Disse øverste sjiktene av omsetningen synes å være styrt via slektskapsbånd, sier stipendiat Mette Irmgard Snertingdal til Aftenposten.no.

Hun har dybdeintervjuet 26 straffedømte og fem polititjenestemenn. Det er første gang heroinomsetningen er kartlagt på denne måten i Norge.

Tyrkere og pakistanere

De ulike gruppenes inntog på det norske markedet følger i stor grad svingninger i innvandringsstrømmen, noe politiet ikke er veldig overrasket over.

- Dess flere nordmenn som bosetter seg i Sverige, dess flere nordmenn vil utføre kriminalitet der. Slik er det også med andre grupper, sier politioverbetjent Jan Erik Braserud, avdelingssjef i Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet, til Aftenposten.no.

Både politikildene og flere av de straffedømte som er intervjuet i rapporten, forteller at pakistanske og tyrkiske aktører var svært sentrale da heroin begynte å komme til Norge på 70-tallet.

- Det er ikke til å stikke under en stol at det kom inn mye heroin med pakistanere og tyrkere. De tok med seg heroin tilbake til Norge etter at de hadde vært på ferie i hjemlandet. Vi hadde flere saker hvor det var pakistanere og tyrkere involverte, sier en politikilde i rapporten.

Pakistan grenser mot Afghanistan, som er verdens desidert største produsent av heroin. Svært mye av denne heroinen fraktes gjennom Pakistan. Tyrkia er en av hovedrutene for heroinsmugling til Europa.

Smugling og distribusjon av heroin i Norge foregikk på 70- og 80-tallet i relativt liten skala.

Kosovoalbanere

På 90-tallet gjorde flere andre grupper seg gjeldende, blant annet marokkanere, gambiere og algeriere, skriver Snertingdal.

De som markerer seg sterkest, er imidlertid grupper som kommer til Norge i forbindelse med omveltningene på Balkan. Kosovoalbanere fremheves spesielt.

Eks-jugoslavene beskrives som svært godt organiserte og voldelige. Mange av dem har krigsbakgrunn.

- Du kødder ikke med kosovoalbanerne, sier en av politikildene i rapporten.

Det fikk en 27 år gammel norskmarokkaner erfare da han ble skutt og drept på Nordre Gravlund i Oslo i 2003. Den antatte drapsmannen ble pågrepet i Pristina i Kosovo to år senere, men greide å rømme fra fengselet før han ble utlevert.

Bakgrunnen for drapet skal ha vært en krangel om heroin.

De fem politikildene i rapporten fremhever at eks-jugoslavene var flinke til å skaffe seg lokale kontakter, og at mange av dem begynte å jobbe som dørvakter da de kom som flyktninger til Norge.

Politkildene fremhever også at kosovoalbanere drev illegale spilleklubber som ble møtesteder for kriminelle av ulike nasjonaliteter.

Flere av de nye aktørene er organisert i hierarkiske familiestrukturer der pengene fra omsetningen kanaliseres ut av Norge.

Somaliere

Det gjelder også den neste gruppen som nærmest overtar markedet i en periode, somaliere.

På siste halvdel av 90-tallet økte asylstrømmen fra Somalia i takt med urolighetene i det krigsherjede landet. Mot slutten av 1999 forstår politiet i Oslo at somalierne er i ferd med å utkonkurrere andre leverandører på pris.

En av politikildene forteller i rapporten om en sak i det somaliske miljøet de greide å få hull på:

- I det somaliske miljøet hadde vi en sak hvor det var en stor somalisk familie i Norge. De var veldig mange søsken, og over halvparten av disse var involvert. Lederen, som døde midt under denne seansen her, hadde bodd i Norge og flyttet tilbake til Somalia. Det han gjorde hjemme var at han bygde opp svære hoteller. Og de solgte veldig mye heroin.

Kurdere

Somalierne solgte store kvanta heroin direkte på gaten, noe som ikke var vanlig tidligere.

- Vi har funnet kilo på kilo med heroin som er pakket i fem og fem gram, forteller en politimann i rapporten.

Somalierne er fortsatt aktive, men en ny gruppe har ifølge politiet også etablert seg stort – kurdere fra Nord-Irak.

Mange av disse hadde, som eks-jugoslavene, krigserfaring. Heroinsalget bidro i stor grad til å finansiere geriljakrig og opprørstyrker i hjemlandet.

- Penger viktigst

Rapporten peker på at en relativt ny trend i heroinmiljøet er større samarbeid mellom ligaene på tvers av etniske skillelinjer og ulike miljøer.

Politikilder Aftenposten.no har snakket med, sier at penger for mange overstyrer lojalitet til den gruppen eller det miljøet de tilhører.

Les også:

Les også

Siste fra Innenriks