Myndighetene vil lagre data om hvem du ringer til, hvor du ringer fra og når, i inntil to år. Dette er første steget på veien mot å kartlegge all elektronisk kommunikasjon, slik EU krever.I dag pålegger loven tele- og Internettselskapene å slette informasjon om telefon- og Internettrafikk når de ikke lenger har bruk for dem. Nå vil myndighetene snu reglene på hodet og pålegge teleselskapene å lagre slike data i mellom seks måneder og to år.Registering av hvem du ringer fra hvor og når, er første skritt på veien for å innføre EUs datalagringsdirektiv i Norge - slik vi har forpliktet oss til gjennom EØS-avtalen. Neste steg er å kreve registering av hvem du sender e-post til og når du kobler deg opp mot Internett.Terrorbombene i Madrid i 2004 er bakgrunnen for direktivet, og hensikten er å avdekke terrorhandlinger og alvorlig kriminalitet før det settes i verk. Fristen for å innføre reglene er 15. mars 2009. Samferdselsdepartementet leder en arbeidsgruppe med representanter fra blant annet Kripos, Justisdepartementet og Datatilsynet, som ser på hvordan direktivet skal innføres i Norge. Forslaget skal sendes på høring før sommeren. - Vi skal balansere interesser. Politiets behov og hensynet til personvern og kostnader ligger på hver sin side av vektskålen, sier Magnar Aukrust som er avdelingsdirektør i politiavdelingen i Justisdepartementet og deltar i gruppen.Han ønsker imidlertid ikke å si noe om diskusjonene i gruppen.Aftenposten har likevel fått tilgang til interne dokumenter fra gruppen. Av dokumentene fremgår blant annet at det er aktuelt å opprette en sentral database for lagring av trafikkdata i Norge. I tillegg kommer det frem at myndighetene ønsker at Internettleverandørene skal lagre såkalte trafikkdata. Et stridstema er hvor lenge opplysningene skal lagres. Politiet ønsker at trafikkdataene skal lagres lengst mulig.

Massiv overvåking.

Datatilsynet mener det kan bli omfattende overvåking av totalt uskyldige mennesker i Norge, og de arbeider for at myndighetene skal legge seg på en minimumsløsning i forhold til hva EU-direktivet krever.- Direktivet innebærer massiv overvåking av hele befolkningen. Alle blir behandlet som sorte får, mener avdelingsdirektør Leif T. Aanensen i tilsyns- og sikkerhetsavdelingen i Datatilsynet.Han kaller det et rent overvåkingsdirektiv, som gjør det mulig å nøste opp folks nettverk.Universitetslektor Gisle Hannemyr ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo mener direktivet bryter med prinsippet om at skjellig grunn til mistanke skal ligge til grunn for overvåking. - Jeg synes det er urovekkende at land av vår type holder på å innføre den typen overvåking. Tradisjonelt har personvern og ytringsfrihet stått sterkt i vestlige demokratier.Også bransjen er kritisk. - Alle blir mistenkt for noe, og dette setter store spørsmålstegn ved personvernet til hver enkelt telekunde. Hvis man er aktiv terrorist, finner man alltid andre måter å kommunisere på, sier informasjonssjef Arild S. Johannessen i Telenor.