En stortingsmelding slo i 2000 fast at oppsporing av omsorgspersoner er et viktig politisk tema. Dette arbeidet er imidlertid svært vanskelig å gjennomføre.
Ifølge Klassekampen har UDI i løpet av 2006 oppsporet familien til kun seks enslige mindreårige asylsøkere av i alt 350 slike asylbarn. Av disse er to saker blitt til en gjenforening.
Opphold etter tre år
UDI oppsporet familier i Irak, Russland, Afghanistan, Somalia, Rwanda og Sri Lanka i fjor, men hvis de ikke lykkes etter to år med oppsporing, får barnet midlertidig oppholdstillatelse i ett år av gangen. Etter tre år får barnet bli permanent.
Både oppsporing og gjenforening er komplisert fordi man er avhengig av opplysninger fra barnet selv, forteller Kate Halvorsen ved United Nations Commission on Human Rights sitt kontor i Brussel til Klassekampen.
- Ofte har ikke barnet selv valgt å dra, men er sendt av familien. Andre ganger har barnet blitt fortalt en historie det skal holde seg til, enten fra hjemmet eller fra smuglerne, sier Halvorsen.
Dessuten er asylbarna er redde for å bli utviste, noe hun bekrefter det er en reell mulighet for.
Barns rettigheter og asylpolitikk i konflikt
NOVA-forsker Kirsten Danielsen understreker til Klassekampen at oppsporing og gjenforening dreier seg både om barns rettigheter og asylpolitikk.
– Slik kan de to stå i opposisjon til hverandre, fordi det er ulike hensyn å ta, sier hun.
Finland, Sverige og Norge er de eneste europeiske landene som gir barnet oppholdstillatelse dersom man ikke lykkes med oppsporingsarbeid.
