Norge og Vest-Sverige er alene om å ha disse boplassene i Nordvest-Europa. Derfor vil forskere i flere land følge nøye med når norske arkeologer i juni gir seg i kast med å undersøke 11 boplasser i Vestfold, over en 3- 4 kilometer lang strekning hvor en ny motorveistrekning av E18 skal bygges. Tilsvarende, like gamle kystboplasser i land som Tyskland, Polen, Danmark og Sør-Sverige ligger i dag godt skjult under havets overflate. Boplassene i Sør-Norge ligger derimot høyt over dagens havnivå, takket være landhevingen etter siste istid. To dusin arkeologer og feltassistenter skal grave i åtte måneder, hvorav de fire første gjennomføres i år, de siste fire til neste år.

Fangstpionerer.

Boplassene ligger på 95- 130 meters høyde over havet nær fylkesgrensen til Telemark, noe som forteller mye om hvor mye landet har hevet seg siden de var i bruk.- Det er høyden over havet, kombinert med kunnskap om landhevingen samt redskapene som avdekkes, som forteller oss hvor gamle boplassene til disse tidligste av våre forfedre er, forteller forsker og prosjektleder for undersøkelsen, Lasse Jaksland ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. - Det dreier seg om bosetninger som var i bruk rundt 9400 år før Kristus, og noen få århundrer før og etter dette tidspunkt. Er vi heldige, vil vi avdekke en bosetningsutvikling over 500 år, under tidsperioden som kalles tidligmesolitikum, og som kom umiddelbart etter istiden. Oppgaven er umåtelig spennende, og har potensial til å gi oss viktig ny kunnskap.

Forventninger.

Leder for fornminneseksjonen ved Kulturhistorisk Museum, Karl Kallhovd, understreker prosjektets betydning.- Dette er første gang vi går inn med en så stor undersøkelse på pionérbosetningen i vårt land. Boplassene i Vestfold er fra en periode vi nesten ikke har undersøkt i hele Øst-Norge, og derfor har vi store forventninger. Temamessig er dette også noe helt annet enn de jernalderbosetningene vi allerede har undersøkt langs den planlagte E18-traseen, sier Kallhovd.Ifølge Jaksland ligger de 11 pionérboplassene på terrasser, med svært bratt terreng både over og under.- Dette antyder også at boplassene en gang lå ved sjøkanten. Noen av dem er ganske store, over flere hundre kvadratmeter. Funn som allerede er gjort av en skiveøks av flint og pilspisser, viser også at vi er på rett spor etter våre tidligste forfedre. De aller eldste boplassene kan stamme fra istidens slutt. Muligens kom disse menneskene hit fra Vest-Sverige eller fra det forhistoriske Nordsjøkontinentet, et område som i dag er dekket av hav, sier Jaksland.

Andre utgravninger.

Steinalder er også tema under Gråfjell-undersøkelsene, der fangst- og boplasser langs Rena-eleven skal undersøkes, den eneste av fjorårets prosjekter i Øst-Norge som videreføres. For øvrig preges aktiviteten på Østlandet av mange mindre prosjekter, med dyrkings- og bosetningsspor, fangstgraver, røyser og kokegroper som tema. Ellers i landet skal flere større utgravninger skje på følgende steder: Tastarustå og Forsand, Rogaland (gårdstufter fra bronsealder til vikingtid), Sandane lufthavn (gårdstufter fra bronsealder til middelalder), Filefjell (jernvinneanlegg som leverte jern til vestnorske bygder), Sogndal (gårdstufter fra jernalder til tidlig middelalder), Kvernberget ved Kristiansund, Hitra og Sandnessjøen (steinalderboplasser) og Skålbunes i Tverrlandet, Bodø kommune (teltboplasser, graver fra eldre steinalder til folkevandringstid.)