Les også: Toget gikk raskere i 1982

---

I går skrev Aftenposten at togturen til Bergen var ett minutt kortere for 25 år siden enn i dag. Å ta Sørlandsbanen fra Oslo til Kristiansand går bare fem minutter raskere nå enn i 1982, tross store investeringer.

En milliard.

- Det er synd, for det gjør at jernbanen ikke holder tritt med annen utvikling. Folk er opptatt av tid. Hvis vi skal konkurrere med fly, er avstanden mellom byene viktig, sier Navarsete. Hun forklarer det lave tempoet med at jernbanen ikke har blitt satset på. - Vekslende regjeringer har ikke satset på infrastrukturbygging på tog. De pengene som har vært lagt inn, har ikke vært tilstrekkelig for å få et moderne jernbanenett, og har vært konsentrert om de folketette områdene, ikke de lange linjene, sier Navarsete. Hun understreker at den rødgrønne regjeringen har lagt inn én milliard kroner ekstra til jernbanen. - Og vi vil fortsette fremover. Så blir det en diskusjon om hvilken strategi vi skal ha. Satser vi på høyhastighetstog, vil det ha konsekvenser for de eksisterende toglinjene. Det blir en viktig debatt, sier Navarsete. Hun innrømmer at det vil ta tid å få oppjustert dagens jernbanenett, og peker på utredningen om høyhastighetstog som kommer til høsten. Den vil reise viktige spørsmål, mener Navarsete. - Men tror du togene vil gå fortere? - Det tror jeg. Jeg tror også klimadebatten vil sette fart på togene, sier Navarsete.

Tregt og dyrt.

Studentene Maren Ingeborg Guldbrandsen (22) og Rannveig Aamodt (23) reiser mellom hjembygda og Oslo et par ganger i måneden. De to mener utviklingen går feil vei.- Toget går for tregt, og det koster for mye. Det er ikke noe som appellerer til å velge kollektivt, sier Guldbrandsen. De to mener myndighetene må satse på hurtigere tog og lavere priser, for å lokke flere til jernbanen. Forskningsleder Harald Minken ved Transportøkonomisk institutt sier at det er store begrensninger på det norske tognettet, blant annet fordi det er enkeltspor. Kapasiteten er derfor sprengt. Forskningssjef Eirik Skjetne ved Sintef sier at Bergensbanen trolig ville hatt langt flere tunneler hvis den hadde blitt bygd i dag. - Det var en ingeniørbragd da den ble bygd. Men de fysiske lovene gjelder, og det er grenser for hvor fort det kan gå på dagens skinnegang. Vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten. Deler av Bergensbanen må vi finne oss i at det går sakte, men jeg tror en del strekninger kan forbedres, sier Skjetne. Han tror ikke høyhastighetstog er veien å gå, rett og slett fordi det vil være for dyrt. - Myndighetene sitter med nøkkelen. I dag er flyene til dels billigere enn tog. Tog må bli billigere og fly dyrere, sier Skjetne.