Den største mengde dokumentasjon om våre festninger som noen gang er samlet, offentliggjøres i dag. Det har tatt 12 år å lage de 12 bindene.
Se flere bilder av festningene i bildeserien til høyre i artikkelen.
I verket dokumenteres 12 av landets nasjonale festninger nesten ned til hver murstein, rokokkostol og kanonkule. Hele arbeidet har kostet cirka 15 millioner kroner.
Historie.
Noe misvisende kalles bøkene "verneplaner". I stedet dreier det seg om historisk dokumentasjon om anleggene, som vil gjøre det lettere å ta vare på og å restaurere festningene i fremtiden, og samtidig gjøre dem lettere tilgjengelig for publikum. For nå planlegges nye festningsguider. - Det er det største verneplanarbeidet som er utført i Norge, sier prosjektleder Christian Borhaven, seksjonsleder for bygningsvernseksjonen i Nasjonale Festningsverk.- Planene inneholder en vurdering og spesifikasjon av verneverdiene, med føringer for hvordan vernet skal iveratas i fremtiden. Flertallet av våre festninger er faktisk ennå ikke fredet, selv om de både har vært oppfattet og behandlet som det. Med utgangspunkt i dokumentasjonen skal Riksantikvaren nå begynne å frede anleggene formelt etter kulturminneloven.De 12 bindenes opplag er på bare 500. Derfor skal hele dokumentasjonssamlingen også gjøres tilgjengelig på Internett.
Kjempearbeid.
- Lanseringen av verneplanene avslutter et nybrottsarbeid, som det har tatt 15 forfattere, i hovedsak våre fremste fortifikasjonseksperter og antikvarer, dessuten fire fotografer, 12 år å realisere, opplyser kommunikasjonssjef Anne Bull i Nasjonale Festningsverk.- Referanseverket inneholder en total oversikt over alle bygg og eiendommer til hver festning, en historisk oversikt, en gjennomgang av inventar, hva som er gjort med de ulike byggene opp gjennom århundrene osv. I tillegg er en stor mengde kart tatt med. Fagfolkene har drevet dypdykking i et materiale som for en stor del ikke har vært utforsket, kombinert med stedlige undersøkelser.
Avsløringer.
- Selv om festningene er kjente, gjemmer de fortsatt på hemmeligheter, sier Borhaven.- Festningene ble for en stor del bygget av offiserer fra fremmede land. Men selv i fattige Norge fikk man byggverk som var preget av det siste av europeiske løsninger tilpasset norske forhold, sier han.- Underveis i arbeidet med å samle dokumentasjon er det gjort en rekke oppdagelser, poengterer Anne Bull.- I fjor høst fant man helt ukjente underjordiske rom, såkalte kasematter, på Kristiansten festning i Trondheim. Man har også avdekket nye, skjulte rom på Kongsvinger festning. Og da man grov ut tomten for Forsvarsdepartementets nye ledelsesbygg på Akershus festning, fant man gamle palisader fra 1600-tallet. De er tatt vare på og skal stilles ut i nybyggets foajé, sier hun. Referanseverket er utarbeidet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Når verneplanene presenteres offisielt i Olav Vs sal på Akershus slott i dag, vil både forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen og riksantikvar Nils Marstein være til stede.
Vardøhus festning i Vardø.
