Store hull. I forrige ukeoffentliggjorde Aftenposten en undersøkelse som viste atbare en tredjedel av ingeniørstudentene greide studiet pånormert tid. Prodekan Mari Mehlen ved Høgskolen i Oslo,avdeling for ingeniørutdanning, har undersøkt hvor detsvikter. Hun har funnet at studentene har problemer med åskille mellom regneoperasjonene å legge sammen (addere) og ågange (multiplisere). På samme måte blander de samme åtrekke fra (subtrahere) og å dele (dividere). Enkelbrøkregning går heller ikke bra. Dette til tross for atingeniørstudentene hører til de 10-15 prosent avelevene som har størst fordypning i matematikk og fysikk påvideregående.Prodekan Mehlen har tatt for segbesvarelsene fra ingeniørstudentenes førstematematikkeksamen for de tre siste årene. Undersøkelsenviser at omtrent halvparten av studentene har problemer medå skille mellom de fire grunnleggende regneartene.Studentene kan utføre utregningene på kalkulator. Men når deskal regne med ligninger og må flytte størrelser mellomhøyre og venstre side av likhetstegnet, går det i surr forhalvparten av dem.Mehlen sier at studentene er blittmye svakere i realfag de senere årene. -Til gjengjelder de blitt mye flinkere i mange andre fag, som for eksempelengelsk. Hun mener dette klart viser en endret vektleggingav fagene nedover i skoleverket.
| 10 x 10 = .....20? |
Universitetene klager over at studentene ikke kan grunnleggende matematikk når de kommer ut av videregående. Norske ingeniørstudenter skjønner ikke forskjellen på det å "gange" og "å legge sammen". Hva har skjedd? Er skolen blitt så mye dårligere - eller er det elevene som svikter? Si din mening i
Debattcentralen |
-Elevene blirholdt for narr i skolen. De tror de lærer matematikk, mendet gjør de ikke. Problemet er at alle skal dras med heleveien. Dermed får ikke de som har interesse for faget, noenutfordringer.-Hvor tidlig bør elevene deles innetter evner og interesser i matematikk?-Det harikke jeg kunnskaper til å uttale meg om, sier Mehlen. Menhun mener det er i ungdomsskolen det svikter. Påvideregående kan jo elevene velge ulik fordypning.Ingeniørutdannelsen arrangerer ett års forkurs for dem sommangler full fordypning i matematikk og fysikk fravideregående. Disse klarer ingeniørstudiet bra. -Burde ikke forkurset bli obligatorisk for alle?-Da ville ingeniørutdannelsen bli fireårig. Det trorjeg ikke det er ressurser til, sier Mehlen.Men hunmener pengene brukes feil i høyskolen i dag.-Vedhøyskolereformen på 90-tallet fikk vi flere studenter og meradministrasjon, men ikke flere lærere. Det betyr atundervisningen er blitt friere med store forelesninger ogmye selvstudium. Men det studentene trenger for å fylle dehullene de har, er individuell veiledning. Vi har ikkelærerkrefter til å gi alle slik støtte. Derfor er det destudentene som står på og sørger for å få personligveiledning, som greier seg, sier Mehlen.Kan dere holdedet faglige nivået, og stryke stadig flere etterhvert somstudentenes grunnlag blir svakere?-Nei. Det erklart det får betydning for hva vi krever.Ingeniørutdannelsene vil slippe gjennom studenter som aldriskulle blitt ingeniører. Og det er de som skal bygge broerog bygninger, og lage varslingssystemer,automatiseringsprosesser og sikkerhetsrutiner. Fremtiden måbære kostnadene ved flere ulykker, sierMehlen.
Halvparten stryker
Harald Pleymved Høgskolen i Telemark har funnet ut at studenter medkarakteren to i matematikk fra videregående, har små sjansertil å lykkes med en ingeniørutdannelse. Og 30 prosent av demsom begynte på ingeniørutdannelsen i Telemark, hadde nettoppen to'er.-70 prosent av dem stryker ved denførste matematikkeksamenen, sier Pleym.Høsten 2000hadde 75 prosent av studentene som kom rett fravideregående, karakteren to eller tre i matematikk. Restenhadde fire. Ingen hadde fem eller seks. I 1996 var andelenmed karakterene to og tre fra videregående betydelig lavere,nemlig 50 prosent.Høgskolen i Telemark skal nå forsøkeå heve studentene opp på et nødvendig nivå ved å innføreobligatorisk og karaktergivende oppgaveinnleveringer ogdeleksamener.
