Onsdag kveld blir plenen foran Stortinget ryddet. Afghanernes aksjon er etter alt å dømme inne i sitt siste døgn, uten at norske myndigheter har omgjort avslaget for en eneste av demonstrantene.

Stortingets presidentskap ville tirsdag ikke be politiet rydde plenen, slik visepresident Carl I. Hagen (Frp) tok til orde for. Hans forslag fikk ikke tilslutning fra andre enn ham selv.

Norges Røde Kors vil heller ikke blande seg inn i konflikten mellom et 40-talls afghanerne og norske myndigheter, siden aksjonen har ikke samme dramatiske karakter som i fjor.

– Da stilte vi med humanitær støtte. Det utviklet seg til en uholdbar situasjon under sultestreiken utenfor Domkirken i Oslo, sier generalsekretær Trygve G. Nordby til NTB.

Han har henvendt seg til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) for å få avklart om det er rom for humanitær innstas også for de demonstrantene som har fått endelig avslag, og som derfor oppholder seg ulovlig i Norge.

– Foreløpig har vi ikke hørt noe fra departementet, sier Nordby.

Ikke leke politi

Stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) mener det ikke foreligger noe grunnlag for at presidentskapet skal «leke politi» på plassen foran Stortinget.

– Vi har fått en orientering fra politiet, der det framgår at de demonstrerende afghanerne har fått frist til onsdag klokken 22 med å fjerne seg. Selv om Stortinget er grunneier, er ikke denne markeringen så sjenerende at presidentskapet skal ta noe eget initiativ overfor politiet, sier Jagland til NTB.

Stortingspresidenten mener dette dreier seg om en politimessig oppgave og ikke noe som Stortinget som sådan skal legge seg opp i. Hagens forslaget fikk ikke tilslutning fra noen av de andre på møtet: Jagland, Inge Lønning (H) og Berit Brørby (Ap).

Ågot Valle (SV) og Ola Lånke (KrF) er på reise.

Kjenner ikke skjebnen

Norske myndigheter har liten eller ingen oversikt over skjebnen til de asylsøkerne som blir tvangsreturnert til sine hjemland. Siden i fjor har 65 returnert frivillig, mens 160 er sendt tilbake av politiets utlendingsenhet.

Ytterligere 800 afghanere har fått endelig avslag på sine søknader om oppholdstillatelse, men myndighetene vet ikke hvor mange som fortsatt befinner seg ulovlig i Norge.

– Vi kan ikke drive med systematisk etterforskning i andre land. Vi må basere systemet på grundige vurderingen av hvert enkelt tilfelle i forkant. Der hvor det er tvil, skal vi ikke ta noen sjanser. Da innvilger vi opphold, sier direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda til NTB.

Statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) i arbeids- og inkluderingsdepartementet sier at Norge bare returnerer afghanere etter å ha rådført seg med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Den internasjonale migrasjonskomiteen (IOM) og afghanske myndigheter. Hun mener at dårlige jobbutsikter for mange er et større problem enn den personlige sikkerheten.

Sjeggestad minner om at 70 prosent av afghanske asylsøkere får opphold i Norge.