Bare seks av landets 18lærerhøyskoler tilbyr fordypning i matematikk utover dethelt elementære. Og de seks skolene har store problemer medå fylle klassene.Høyskolelektor i matematikk vedHøgskolen i Telemark, Anne Rasch-Halvorsen, har på oppdragfra Norsk Matematikkråd undersøkt omfanget avmatematikkundervisning ved landets lærerhøyskoler.Resultatet er nedslående. Flere skoler har så få studentersom er interessert at de har måttet droppe sine planer ommatematikkundervisning utover det obligatoriske. Andregreier delvis å fylle opp én klasse ved å ta inn ferdigutdannede lærere til videreutdannelse. Enkelte steder er deferdig utdannede i flertall. Ved hjelp av dem kommer gruppenopp i nærmere 20. Høgskolen i Sør-Trøndelag er den enestesom har fått til en klasse på over 20 studenter. I gruppenpå 27 er det bare én på videreutdannelse. Dette harhøyskolen oppnådd ved å lage en egen klasse med studentersom vil undervise i realfag.Fordi det er endelhøyskoler som har droppet matematikkundervisningen, er det15 studenter, spredt over hele landet, som ikke får denfordypningen i matematikk de ønsker.Alle som går ut avlærerhøyskolene kan undervise i alle fag på alle tiklassetrinn i grunnskolen. Selv de som bare har detobligatoriske grunnkurset på ti vekttall (et halvt år) imatematikk, kan de altså undervise i faget helt opp til 10.klasse.De aller fleste av dem har gjennom de siste syvår av utdannelsen - tre år på videregående skole og fire årpå lærerhøyskolen - hatt matematikk i toår.

- Still krav

Professor Svein Sjøbergved Universitetet i Oslo mener det må stilles krav omfordypning i matematikk for dem som skal undervise i faget,i hvert fall på ungdomsskolen.- Den obligatoriskematematikken på lærerutdannelsene er helt elementær. Det eren repetisjon av den obligatoriske matematikken påvideregående. Er det noe rart at elever som undervises avlærere med så dårlig kompetanse, lærer seg å hate faget? Idet øyeblikk det kreves fordypning i matematikk, vil flerevelge det. De vil skaffe seg en kompetanse som eretterspurt. Nå konkurrerer fagene på lærerutdannelsen om åvære mest tiltrekkende. Det vil si spennende og ikke forvanskelig. Folk stryker jo i realfag, det gjelder i sværtliten grad andre fag på lærerutdannelsene, sierSjøberg.Han kan også tenke seg ekstra stipend til delærerstudentene som velger matematikk.

- For kategorisk

Utdannelsesminister Trond Giske vil ikkestille kategoriske krav til matematikklærerne.- Det vil gjøre kommuner som ikke får tak i lærere medden utdannelsen som kreves, til lovbrytere. Vi gjennomgårhele lærerutdannelsen, og jeg mener vi bør ha mindreobligatoriske fag, og åpne for større valgfrihet. Det måvære veien å gå for å skaffe lærerkrefter til en skole derlærerne i stadig større grad jobber sammen i team. De måutfylle hverandre og ha ulik kompetanse, sier Giske.Han mener hele utdannelsesløpet må sees i sammenheng og sierett av de tiltakene han vil vurdere er å ha to år medobligatorisk matematikk på videregående, mot nå bare ettår.