Gøy på landet? Vil du at Aftenposten skal komme til din bygd? Fortell oss hvorfor, kanskje kommer vi! Send oss tips til epost@aftenposten.no
eller en videosnutt til video@aftenposten.no.

Duften av nyristede kaffebønner pirrer nesen da vi kommer inn på en kafé i sentrum av Oslo. Fra høyttalere strømmer rolig jazz, og fra kaffemaskinen suser det jevnt. Mellom bordene svever servitører med espresso, cappuccino og lekre småretter. På utsiden treffer vi to Hønefoss-jenter som har flyttet til Oslo.- Når folk er ferdig med videregående på Hønefoss, flytter de bort. Jeg vil heller bo i Oslo fordi her har man alt, her er tilbudet og mangfoldet så utrolig mye bedre enn på Hønefoss, sier Marte Skogmo Hansen (22) mens hun nipper til en kopp kaffe.Stadig flere tenker som Hansen. De siste årene har befolkningskonsentrasjonen i byene økt kraftig, til tross for at det har vært et politisk mål å bevare bosetningsmønsteret.- Til tross for de politiske slagordene, avfolkes distriktene. Man har kanskje klart å bremse utviklingen noe, men urbaniseringen er en uunngåelig prosess, sier professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, Tor Fredrik Rasmussen.

Penger til byene.

Han mener at politikerne må ta konsekvensen av at de ikke klarer å stoppe flyttestrømmen til byene og at de heller burde legge til rette for urbanisering.- Mye av ressursene som brukes på distriktspolitikken kunne vært bedre anvendt i byene med større velferdsgevinst. Jeg har ikke noe imot småbyer eller landsbygda. Poenget er at investeringene ikke har den effekt man ønsker. Spørsmålet er hvordan man bruker pengene slik at flest mulig har nytte av dem, sier Rasmussen.Han møter kraftig motbør fra statssekretær Inge Bartnes (Sp) i Kommunaldepartementet.- Vi kan ikke ha en slik fatalistisk holdning, og jeg er ikke enig i at alt går mot sentralisering. Det er flere kommuner som har klart å snu trenden. I Sverige har man en mye mer sentralisert befolkning enn i Norge fordi vi har hatt en mer aktiv distriktspolitikk. Dessuten viser internasjonale undersøkelser at norsk distriktspolitikk er vellykket blant annet ved at velferden er god over hele landet, sier Bartnes.
Les også: Til byen for å søke lykken

Mange muligheter.

Rasmussen peker på at storbyer gir et mangfold av muligheter, mens i distriktene er tilbudet begrenset.- Urbaniseringen er en konsekvens av velstandsutviklingen. Erfaringen er at folk flytter fra småsteder til byene fordi de ønsker et mest mulig mangfold og muligheter, fremholder professoren.- Urbaniseringen har flere gode sider enn dårlige, og gjennom en hensiktsmessig lovgivning kan man fremme de gode sidene og hindre de dårlige sidene, mener han.

Langsiktig trend.

Ifølge SSB-forsker Lars Østby er den langsiktige trenden at Norge blir mer sentralisert: Folk flytter fra periferi til sentrum og fra nord til sør. Farten på flyttestrømmen varierer imidlertid med de økonomiske konjunkturene. I oppgangstider er det mange som flytter til sentrale strøk, mens tallet synker når økonomien går dårligere.- Distriktspolitikken har ikke klart å stoppe sentraliseringen, men man skal ikke se bort fra at den har hatt en effekt. Norge har for eksempel mer spredt bosetning enn det Sverige har. Men jeg har vanskelig for å se at man kan klare å snu flyttestrømmen.