Etter et lengre intervju med Aftenposten i Bodø sentrum skulle Karl Larsen bli avfotografert utenfor huset sitt. I den siste svingen før hjemmet forteller Larsen om fjelltoppene rundt. Det er gjennom nitti årlige toppturer han henter livsmot etter 18 år uten jobb.Han smiler. Så sperrer han øynene opp når han ser en hvit Toyota Hiace ved postkassen utenfor huset.- Det er e-verket. De skal vel stenge strømmen min, sukker 56-åringen. Han visste ikke at de var på vei, kun at det var lenge siden strømregningen var betalt.Det er første gang han opplever dette. Han vil at montørene skal ta med ledningen fra huset til tilkoblingspunktet langs veien.- Det vil aldri bli koblet på strøm igjen, likevel, sier han til dem. Ikke aggressivt, bare oppgitt. Nå har han ikke gråten i halsen lenger. Han ser på gresset langs husveggen. Det rekker ham til beltespennen.- Jeg får bare ta en dag av gangen, sier han. Veldig lavt. I oppkjørselen tar han avskjed med Aftenposten.

Tre år med inkasso.

Det var lastebilsjåfør han var, og selvstendig kranbilfører han skulle bli. Så ble han rammet av en prolaps. Siden 1989 har han vært halvt uføretrygdet. Samtidig har han søkt om supplerende sosialhjelp. Nå får han 5575 kroner i måneden. Boutgifter eller strøm får han ikke dekket.- Før klaget jeg masse på strømregningen. Jeg fikk dekket strømmen av den forrige kuratoren, men siden november har jeg ikke fått det. Nå har jeg gitt opp. De siste inkassokravene har jeg levert til sosialkontoret med påskriften "Til orientering". Jeg orker ikke mer, forteller han.Larsen har mottatt ulike inkassokrav i tre år. Hva verdien nå beløper seg til aner han ikke.- Akkurat det gir jeg jamt faen i. Han har matallergi og bruker mesteparten av pengene på mat den første halvdelen av måneden.

Vask hos naboen.

Alt han eier er 50-tallshuset han arvet fra foreldrene, en sliten komfyr, noen gamle møbler, en ødelagt TV og en gammel gressklipper som ikke virker. Varmtvannstanken er ødelagt, så han varmer opp vann og improviserer en dusj i underetasjen. Toalettet er tett og vaskemaskinen fungerer ikke.- Jeg søkte om penger til ny vaskemaskin. Da fikk jeg til svar på sosialkontoret at jeg vel kunne vaske klærne hos naboen, sier Larsen. Da han på grunn av prolapsen takket nei til en dagsenterjobb som ville innebære løft og bæring, så sosialkuratoren på ham.- Så sa hun bare at jeg jo kom gående inn på kontoret hennes, så det kunne da umulig være noe galt. Hun innrømmet etterpå ikke å ha lest legeerklæringen en gang, sukker han.- Jeg føler de truer med alt fra utbetalingstrekk til psykiatrisk sykehus om jeg ikke gjør som de sier, sier Larsen.- Alt i alt føler jeg meg trakassert på sosialkontoret. Gang på gang. I årevis, oppsummerer han.

Ikke alene.

Siden første artikkel i serien om sosialhjelp sto på trykk i Aftenposten 9. juli har en rekke sosialhjelpsklienter tatt kontakt og fortalt om hvor nedverdigende de føler seg behandlet på sosialkontoret. Også pårørende verger/slektninger har ringt og sier de føler seg tilsidesatt.Karl Larsen har full forståelse for sosialkurator Torkill Berge som denne uken fortalte om truende og desperate sosialklienter.- Når man føler man bare møter motstand, ingen respekt og dårlig holdning, er det klart man får et anspent forhold til de ansatte på sosialkontoret. Det er et stort samarbeidsproblem mellom klient og kurator, understreker Larsen.- Skjønner du at mange som leser dette tenker at du innerst inne er litt skyld i det selv?- Vanskelig å svare på, hvis jeg tidsnok hadde fått den omskoleringen jeg ønsket, penger til truckførerkurs eller regnskapskurs, så ville jeg hatt det bedre nå. I stedet blir jeg presset til å gjøre ting jeg ikke har helse til.- Er du i stor nok grad villig til å stå på for å få deg en jobb?- Ja. Hvis ikke, hadde jeg sagt ja til å bli uføretrygdet for flere år siden, og blitt klient for alltid, svarer Larsen.- Hadde jeg hatt penger til tannlege og hus hvor jeg kunne ha laget mat og vasket klær,... så ville jeg hatt et overskudd. Da hadde det vært lettere å motivere seg til å søke jobber, legger han til.

Krever bolig.

Aftenposten oppsøker Larsen noen timer etter at strømmen er kuttet. I mellomtiden har han kontaktet kommunen og krevd kommunal bolig, noe han også gjorde for tre år siden. Han fullfører intervjuet utenfor huset. Plutselig lyser han opp i øynene, og peker.- Du, jeg kan jo dusje der, da. Noen hundre meter fra huset hans, ved Rypdalstinden og Landegodefjorden, står noen vannspredere på fullt. Salten golfklubbs ett års gamle 9-hulls bane til 20 millioner kroner må vannes.