Ferske tall fra Norsk pasientregister viser at antall nordmenn på ventelister for utredning og behandling ved våre sykehus er økende. I løpet av de fire første månedene i år sto 210 481 på venteliste ved norske sykehus. Tilsvarende antall i samme periode i 2005 var 197 551 og 190 616 personer i 2006. Det betyr at 20 000 flere venter nå enn for ett år siden. - Det er et tegn til at vi for øyeblikket behandler færre pasienter i norske sykehus enn antallet som henvises, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i Sosial- og helsedirektoratet.

Flere vurderes, færre hjelpes.

Samtidig som ventetiden øker, blir stadig flere henvist til vurdering og behandling, mens færre faktisk får hjelp. Ventetiden for pasienter med lovfestet rett til behandling er økt med tre dager fra 2006 til 2007. Nå venter disse pasientene i gjennomsnitt i 64 dager. Pasienter uten slik lovfestet rett til behandling venter i gjennomsnitt i 79 dager på behandling. En økning på en dag. Berit Bruu Hansen fikk nytt kne på Lovisenberg sykehus i Oslo i august i fjor. Da hadde hun ventet i fire måneder. Det synes hun var helt greit. - Jeg synes ikke det var lenge å vente, og er strålende fornøyd med operasjonen og resultatet, sier Bruu Hansen til Aftenposten. - Norske sykehus får stadig økende bevilgninger, hvorfor øker køene og hvorfor blir det behandlet færre pasienter?- Det er en utvikling vi må forvente å se i årene som kommer. Befolkningen bli eldre. De har flere og sammensatte lidelser, og hver pasient krever mer ressurser. I tillegg er det slik at den medisinske kunnskapen og teknologien utvikles raskt. Og vi blir i stand til å tilby behandling til pasientgrupper hvor vi tidligere måtte gi tapt. Det er ressurskrevende, sier Larsen.

Sykehusene presses.

Det betyr at presset på sykehusene bare vil øke.- Innenfor de rammene som i dag gjelder for helsetjenesten vil det kunne bety at flere må vente, eller at vi må velge enklere behandlingsformer for en del sykdomsgrupper. Dette med mindre spesialisthelsetjenesten effektiviseres ytterligere, sier Larsen. Men en slik løsning vil han advare mot. - En ytterligere effektivisering kan ikke skje ved at arbeidspresset på den enkelte gjøres større. Arbeidstilsynet har nylig avdekket at arbeidspresset i norske sykehus etter deres oppfatning er for stort allerede, sier Larsen. - Betyr det at sykehusene må få mer penger for at færre skal stå i sykehuskø?- Det må politikerne svare på, sier Larsen.

Mer penger.

Statssekretær Wegard Harsvik i Helse- og omsorgsdepartementet lover mer penger til sykehusene når det kommer ny teknologi og nye behandlingsmetoder. - Vi er opptatt av at ventelistene skal være så korte som mulig, og at folk skal slippe å vente lenge, sier Harsvik. Han påpeker som Larsen, at det er flere forklaringer på at folk må vente. - Man må også se at ny teknologi gir mer effektiv behandling som fører til at folk kommer raskere ut fra sykehus igjen. Terskelen for behandling blir ofte lavere, det gjør at flere blir henvist til behandling nå enn før, sier Harsvik. Han mener det er mye å hente på og få folk ut av sykehus raskere og at sykehusene samlet sett må bli flinkere til å utnytte ressursene bedre. - Kommunene må bli flinkere til å ta sin del av ansvaret når det gjelder å ta imot ferdigbehandlede pasienter. Vi må unngå svingdørspasientene. Det blir enklere når vi nå får et personidentifisert pasientregister. Da kan vi følge den enkelte pasient gjennom hele behandlingskjeden og se hvor skoen trykker, sier Harsvik.