I ettermiddag la justisminister Knut Storberget og politidirektør Ingelin Killengreen frem straffesakstallene for første halvår i år.

Sammenlignet med fjoråret har det vært en kraftig økning i antallet grove voldssaker (legemsbeskadigelse), fra 1282 til 1460 saker. Det tilsvarer en økning på 13,9 prosent.

- Vi er bekymret for disse tallene, og følger utviklingen nøye, sier Killengreen til Aftenposten.no.

- Viktig forebygging

- Vi vet lite om årsaken til økningen. Det kan ha sammenheng med at folk er flinkere til å anmelde slike forhold. Men det kan også rett og slett bety at det er økning i grov vold, sier Killengreen.

Også justisministeren er bekymret for disse tallene.

- Vi trenger flere politifolk og økte ressurser inn i politiet. Økt politiinnsats og større fokus på forebygging er viktig for å bedre situasjonen, sier han til Aftenposten.no.

Første halvår i år ble det anmeldt til sammen 134.080 forbrytelser. Dette er relativt stabilt med samme periode i fjor.

Det ble anmeldt 12.556 voldsforbrytelser i alt, som er en liten økning på 0,4 prosent. Men den grove volden spretter i år i været.

Grove tyverier

Også anmeldte voldtekter har økt, fra 400 anmeldelser i første halvår i fjor, mot 425 de første seks månedene i år.

I 20 prosent av disse tilfellene kjenner ikke offeret gjerningspersonen.

I første halvår i fjor fikk politiet inn 24.483 saker om grovt tyveri. I år spratt tallet opp til 27.298.

- Dette er veldig vanskelige saker for politiet, og de er vanskelig å oppklare, sier Killengreen.

- Må øke oppklaringsprosenten

Vinningsforbrytelser er fortsatt den største grupperingen i statistikken, og utgjør 61 prosent av alle anmeldte saker.

Vinningsforbrytelser er imidlertid på bunnen av en annen statistikk: Bare 18 prosent av vinningsforbrytelsene ble oppklart i første halvår.

For alle anmeldte saker ligger oppklaringsprosenten på 38,1 prosent.

- Vi må øke oppklaringsprosenten, sier justisminister Knut Storberget.

Derfor presenterte han i dag fem tiltak for å få til nettopp det.:

• En "DNA-revolusjon". DNA-registeret skal utvides.
• Satsning for å få opp søkertallene til politihøyskolen.
• Ressursene til politiet skal økes.
• Fortsatt sterk fokus på enkelte typer kriminalitet, som gjenger og menneskehandel.
• Milliardinvesteringer for å øke effektiviteten, blant annet nytt politisamband og flere soningsplasser.

- Mye bra

Alt i alt var likevel politidirektøren og justisministeren forholdsvis tilfreds med tallene som ble lagt frem. Etter en kraftig stigning i kriminalitet i løpet av 90-tallet, ser det ut til at kriminalstatistikken generelt begynner å flate ut.

- Det gjøres veldig mye bra i politiet, og dette viser at regjering har fått godt betalt for de økte midlene til politiet, sier justisminister Knut Storberget til Aftenposten.no.

Han trekker blant annet frem satsningen på gjengbekjempelse og fokuset på menneskehandel.

- Nulltoleranse

Samtidig brukte både Storberget og Killengreen anledningen til understreke at den siste tiden har vært vanskelig for politiet.

- De siste månedene har vi hatt noen svært vanskelige saker for politiet, først og fremst Obiora-saken og Fritz Moen-saken, sa Killengreen.

- Sakene berører forhold vi er opptatt av, og da tenker jeg spesielt på rasisme. Vi har nulltoleranse for rasisme i politiet, og det er uakseptabelt i enhver form, fortsatte hun.

- Full åpenhet

Justisministeren var opptatt av politiets renomme.

- Norsk politi har høy tillit, og den tilliten må vi sørge for å opprettholde. Det er viktig at vi har full åpenhet om politiets metoder, sier han.

Storberget vil nå ha en evaluering av hvordan spesialenheten har fungert. Han ønsker ikke å kommentere sitt syn på hvordan Spesialenheten har taklet Obiora-saken.

- Men vi erkjenner at dette er en relativt ny etterforskningsinstans, og ønsker å kartlegge hva som fungerer, og hva som eventuelt kan bli bedre, sier han.

- Kritikken mot Spesialenheten gjør det betimelig å sette i gang en evaluering nå, sier han til Aftenposten.no.

Les alt om straffesakstallene her.