Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Et antall mulige gravhauger trer tydelig frem på dette bildet av prestegårdsjordet ved Stiklestad. Mer gårdsveien nederst i bildet som angir målestokk.

    FOTO: NORD-TRØNDELAG LOCAL AUTHORITIES

Fant 120 gravhauger

Ufattelige 120 gravhauger, en høvdinghall, hustufter og flatmarksgraver er oppdaget i en rekke åkre i den sørlige del av Nord-Trøndelag, som følge av sommerens ekstreme tørke.

Deler av trøndelagsfylket har opplevd den tørreste juni på over hundre år. Det har tryllet frem spor etter gravhauger, hustufter, kokegroper og flatmarksgraver på 32 ulike funnsteder. De største funnene er gjort ved Stiklestad, Vinne i Verdal, Alstadhaug og Gustad i Levanger. Takket være egne midler samt støtte fra Riksantikvaren og Statens Landbruksforvaltning har Nord-Trøndelag fylkeskommune siden oppdagelsen i begynnelsen av denne måneden, sikret seg hele 6600 fotografier fra helikopter av funnene, av bl.a. sirkelrunde, skipsformede og stjerneformede gravhauger - såkalte vekstmerker.Nå venter undersøkelser på bakken, samt systematisering av den enorme datamengden, dessuten utarbeidelse av nye kart.

Høvdinghall.

- Dette er det mest spennende som noen gang er oppdaget av fortidsminner i vårt område, sier arkeolog i Nord-Trøndelag fylkeskommune, Lars Forseth. - Et gammelt kart over Stiklestad fra 1774 viser spor etter 15 gravhauger. Nå kan vi fordoble antallet. Vi kan ha funnet en 30-35 meter lang høvdinghall på Haug gård en kilometer vest for Stiklestad. Gården er omtalt flere steder i Snorres kongesaga i forbindelse med slaget på Stiklestad, der Olav den hellige falt. Haug var i tidlig middelalder et sentrum i området, her lå fylkeskirken før den raste ut og ble ødelagt på 1300-tallet.

Tørket frem.

Også flere andre steder er antall funn overveldende. I alt er 145 enkeltobjekter påvist, hvorav rundt 120 er utpløyde gravhauger og åtte hustufter, inkludert høvdinghallen.- Det har tidligere knapt vært så tørt i området under den kritiske fasen for kornets vekst, når det skal skyte i været og buske seg, forklarer Forseth. - Vi har bare fått vekst i områder med tykkere jordlag og med høy fuktighet, mens veksten i områder med tynnere jordlag har stagnert. Steder der jorden er skrinn på grunn av gravhauger og andre fortidsminner, blitt tydeligere å se, ikke minst fra luften. Så langt har vi fløyet åtte av ti budsjetterte flytimer. Under de to siste flytimene det er avsatt midler til, skal vi fotografere mer over særlig Inderøy og Stjørdal.

Systematiseres.

Fylkeskommunen har besluttet å ansette en person i 14 dager til å katalogisere bildene og legge dem inn som en del av Riksantikvarens kulturminnebase - kalt Askeladden. Men det vil også bli laget nye kart.- Det er likevel klart vi nå må under jorden. Flere steder på Stiklestad kan det bli tale om å bruke gravemaskin, for å ta bort det øverste pløyelaget for å registrere hva som ligger under, og i hvilken beskaffenhet det er i. Andre steder må vi gå til verks utstyrt med spader. Uten tørken ville alle disse funnstedene aldri blitt påvist. Oppgaven som venter er enormt spennende, sier Forseth.

Les også

Siste fra seksjon

Relaterte bilder

En mulig høvdinghall. FOTO: Ørn E. Borgen

Bildet viser en rekonstruert høvdinghall fra jernalderen i Hringariki kulturminnepark ved Hønefoss. FOTO: Ørn E. Borgen

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger