IKKE SNAKKE. Måten denne snekkeren beskriver sitt forhold til mat, kropp og kjønn på viser at menn ikke forventes å snakke for mye om mat. Mat er noe som skal fylle opp.

Kvinner og sunn mat.

Mat, kropp og slanking har tradisjonelt vært kvinnelige domener, men temaene berører i dag også i økende grad menn.Kvinner snakker imidlertid mer om mat enn menn, og kvinner er mer opptatt av å spise sunn mat. Den tynne kvinnekroppen har vært et ideal i Vesten i mange år, men i dag gjøres også menn i økende grad oppmerksom på kropp og utseende.Slanking er noe først og fremst kvinner gjør, men menn har mer overvekt enn kvinner. Basert på Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse er mer enn halvparten av norske menn overvektige. Dette gjør det relevant å spørre hva menn tenker og mener om mat og kropp.

Økende interesse.

I senere tid har det vært en økende oppmerksomhet omkring menn, likestilling og helse. En internasjonal "Men's Health Week" er blitt arrangert de siste fem årene i bl.a. England, USA og Australia.Som del av dette ble den første norske mannshelseuken arrangert i juni av Reform - ressurssenter for menn og Kreftforeningen. Regjeringen har også i år startet arbeidet med en ny stortingsmelding om menn og likestilling.

Kortere liv.

En av grunnene til å utarbeide en ny stortingsmelding er kjønnsforskjellene i helse. Helsestatistikk viser at menn lever kortere liv enn kvinner. Det er grunn til å tro at dette blant annet skyldes helsevaner - mosjon, kosthold, røyking og drikking. Andre årsaker er blant annet forskjeller i biologi, bruk av helsetjenester og mannsrollen.Professor Ulla-Britt Lilleaas har forsket på kjønn og helse og har koblet menns helse til mannsrollen. Hun har utviklet begrepet "kroppslig beredskap" for å beskrive plikt- og ansvarsfølelsen som er innbygd i kroppen.

Andre behov.

Lilleaas mener at mannens kroppslige beredskap er orientert mot arbeid og karrière, mens kvinnens er orientert mot andres behov, omsorg og familie. Menn blir i vårt samfunn opplært til å føle plikt for jobben og forsørgerrollen.En ung mann svarte følgende til Barne- og likestillingsdepartementets nettmagasin Familia da han ble spurt om det å være mann:

Menns identitet.

"Det viktigste for meg er familien. Det å ha fast jobb og kunne forsørge familien min. Ikke nødvendigvis å ha en "mandig" jobb. Snart skal jeg bli far, og den egenskapen å kunne skape trygghet betyr mest for meg". Det er fortsatt forventninger at mannen skal være familiens hovedforsørger, og mennenes identitet er knyttet til jobben.Debatten omkring mat og kropp og kampen mot overvekt er aktiv og involverer mange aktører. Helse, vekt, slanking og kosthold er temaeer som stadig dukker opp i aviser og ukeblad.Ekspertene og helsemyndighetene er bekymret for økende overvekt i befolkningen, og i januar i år presenterte Regjeringen "Oppskrift for et sunnere kosthold: en handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011)".

Del av hverdagen.

Men mat er ikke bare "medisin", mat er en del av hverdagslivet, og folks matvalg styres av sosiale, kulturelle og strukturelle føringer.Både kostholdsundersøkelser og sosiokulturelle studier har beskrevet kjønnsforskjeller i matvaner. Menn spiser generelt mer enn kvinner av de fleste matvarer. Menn har ofte et høyere inntak av kjøtt, kjøttprodukter og alkohol, og kvinner spiser mer frukt og grønnsaker.

Rødt kjøtt for menn.

Rødt kjøtt og alkohol er blitt beskrevet som matvarer som symboliserer maskulinitet i mange kulturer. Tolkningen har vært at menn unnviker frukt og grønnsaker fordi disse har lavere status og er kvinnelige. Men hva sier menn selv om mat? I en kvalitativ studie vi har utført ved Statens institutt for forbruksforskning ble menn intervjuet om mat, helse og arbeid. Mennene markerte ofte maskulinitet gjennom de mannlige stereotypiene som dukket opp i samtalen.Resultatene fra studien viste at menn snakket mer om mat som nytte enn som helse og nytelse. Mat og helse ble beskrevet som noe kvinner snakker mer om og har hovedansvar for.

Du er hva du spiser.

Men mat er ikke bare ernæring, mat er noe vi uttrykker oss igjennom. Mat og identitet henger nøye sammen. Menns identitet er knyttet til å forsørge og beskytte familien. Derfor bekrefter gjerne menn sin maskulinitet gjennom å si at de spiser seg mette på mat som gir dem kraft til å utføre arbeid.De beskriver at det er kvinnelig å være opptatt av mat og snakker om at for dem er mat rett og slett noe de må ha for å overleve. Gjennom å ta avstand fra mat reproduserer mennene de kjønnede forventningene om mat som et feminint domene.

Grønnsaker - med måte.

Det er maskulint å spise store måltider og bli mett, og å spise mye grønnsaker er kvinnelig. Som en av mennene uttalte seg: "Kvinner tenker så mye på helse og kost og slanking at de tenker bort hele greia. . . de skal ha grønnsaker, det er så sunt, grønnsaker er sikkert veldig sunt, det, men med måte. . . jeg orker ikke spise en liten broccoliskalk hver time og tro det er sunt, du blir jo aldri mett." Mennene bekreftet den maskuline metaforen som beskriver kroppen som en maskin eller motor som skal ha bensin. En sjåfør sa for eksempel følgende: "Med den jobben så må jeg ha 98 oktan."Mange menn snakket om at det er sunt å bruke kroppen i arbeid, at en arbeidende kropp trenger energipåfyll og at de er opptatt av å bli mette.

Du er hvor du spiser.

Miljøene man spiser i påvirker matvaner og -valg. Arbeidsplass og -forhold skaper strukturelle rammer for spising. Kroppsarbeidende trenger mer energi enn kontorarbeidende. Lunsjen blir forskjellig for ulike yrker.I vår studie beskrev sjåfører at de ofte spiser sjåførmat på kafé, snekkerne sa at de spiser matpakke i brakken, og ingeniørene sa at de har et dekket lunsjbord eller tar lunsjpausen i kantinen.

Ansvar og individualisme.

Helsefremmende arbeid legger vekt på å etablere gode helsevaner, og målet er å ta hensyn til målgruppen sett i lys av blant annet kjønn og kulturelle forskjeller.Tiltak må være tilpasset menns liv og erfaringer. Tiltak som inkluderer forståelsen av sosiale og kulturelle forestillinger har større gjennomslag. Et eksempel på tiltak tilpasset til menn er den informasjonskampanje for menn og kreft som Kreftforeningen har satset på.Budskapet er å lytte til den gruppe du ønsker å nå. Mennene i vår studie sa at myndighetene bør gi informasjon og legge til rette, men hovedansvaret ligger hos hvert individ.Mennene etterspurte positiv informasjon med humor, men kunne også se utfordringene. En sjåfør visste for eksempel ikke helt hvordan man skal kombinere frukt med å kjøre en stor truck. Mat og kropp er komplekst og har mange koblinger. For mannsrollen er jobben spesielt viktig. Menns syn på mat og kropp er derfor også knyttet til yrke og type arbeid.