Les også: Dette sa politiet da Ali var blitt slått ned - les politiets logg. Sollund, som er kriminolog og seniorforsker ved NOVA, lanserer snart boken "Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet". Hun har fulgt politiet og sett hvordan de opptrer i møte med etniske minoriteter.Boken går rett inn i debatten som har rast etter at hardt skadede Ali Farah ikke fikk være med i ambulansen som kom til Sofienbergparken 6. august. Aftenposten skrev i går at politimester Anstein Gjengedal mener politiet har fått urettmessig kritikk etter hendelsen. Men Sollund mener politiet ikke har et problemfritt forhold til Oslos innvandrergrupper. - De fleste politibetjenter er veldig reflekterte når de kommer rett fra Politihøgskolen. Men etter et par år i ordenstjenesten, blir politibetjentene farget av stereotypene og de erfaringene de gjør seg. De ser daglig at visse nasjonaliteter er overrepresentert når det gjelder visse typer kriminelle handlinger. Den kunnskapen må de forholde seg til, sier hun.Hun beskriver det som en holdningsslitasje. - Det gjelder alle i førstelinjetjenesten. Politiet, ambulansearbeidere og sosialarbeidere, for å nevne noen, sier Sollund. Likevel mener hun at politiet ikke stanser folk kun på grunn av hudfarge.

"Like."

- Det er flere årsaker til at etniske minoriteter stoppes. Det kan for eksempel være at de stanser en bil med ungdom, ikke fordi de tilhører en minoritetsgruppe, men fordi bilen kjører vinglete midt på natten, sier Sollund. Som observatør i tjenestebilene har hun hørt etterlysninger over sambandet, hvor eneste signalement på den ettersøkte er at han er neger. Mange polititjenestemenn har problemer med å se forskjell på innvandrere, det kan føre til at flere enn nødvendig stoppes for kontroll.

Anklages.

Noe av det som sliter mest på ordenspolitiet er at de stadig beskyldes for å være rasister.- Mitt inntrykk av politifolk er at de er opptatt av ikke å forskjellsbehandle. Likevel blir de stadig beskyldt for å være rasister. Det andre godtar som rutinekontroll, kan folk fra etniske minoriteter oppleve som rasistiske overgrep. I tillegg forteller flere politifolk at folk fra minoriteter oppleves som frekkere enn andre, og at de kan nekte å adlyde ordre, sier Sollund. Hun mener det er viktig at politiet jobber med egne holdninger, slik at tjenestemenn unngår å handle ut fra de holdningene de høyst sannsynlig vil pådra seg etter noen år i ordenspatruljen.- Vi gjør det alle sammen, setter folk i bås. Nettopp fordi det er naturlig å kategorisere folk etter utseende er det viktig å være seg dette bevisst, og ikke la seg styre av stereotyper, sier Sollund.

Enig.

Politimester i Oslo, Anstein Gjengedal, sier Sollund har gjort interessante funn. Han nikker gjenkjennende til de fleste problemstillingene hun skisserer opp.- Vi er vant til å forholde oss til innvandrermiljøer, særlig gjelder dette Grønland politistasjon hvor 30 prosent av innbyggerne i kretsen er fremmedkulturelle. Når det er sagt, er jeg enig i at vi kontinuerlig må jobbe med holdninger, det gjør vi da også, sier han. Snart begynner en kvinne fra OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) i jobb på Politihuset. - Jeg har selv erfaring med at det kan være vanskelig å se forskjell på innvandrere, det er helt klart en utfordring. En annen er den tilbakemelding politiet kan få når vi stanser mørkhudede. For ikke mange år siden hadde vi en knivaksjon, der vi stoppet alle som kom fra T-banen. Den eneste som reagerte på kontrollen var en innvandrer, han mente vi stoppet ham kun fordi han var mørk i huden, sier Gjengedal.