Det uvanlige brevet er undertegnet den amerikanske ambassadøren i Norge, Benson K. Whitney. Han viser til et møte med justisministeren tidligere i sommer, og takker for muligheten til å komme med synspunkter på den foreslåtte norske terrorloven.

Eksperter.

- Som lovet, vedlegger jeg her en detaljert oppsummering av observasjoner, kommentarer og spørsmål fra eksperter i Washington som har hatt mulighet til å undersøke den foreslåtte lovgivningen, skriver Whitney i brevet.Og ekspertene har gått grundig til verks i det fem sider lange vedlegget. Brevet har tydeligvis tatt utgangspunkt i en engelsk oversettelse av det 138 sider lange høringsutkastet.

Terrorhensikt.

Ett av punktene amerikanerne har merket seg, er at Regjeringen ikke har tenkt å gjøre det straffbart å være medlem av en terrororganisasjon. Regjeringen mener man bare skal kunne straffes dersom man kan knyttes til planleggingen av en konkret aksjon. Tilknytning til for eksempel Al-Qaida alene, skal ikke være nok til straff. Amerikanerne mener dette vil være å kreve altfor mye bevisføring.- Å kreve bevis for at gjerningsmannens hensikt var å begå en terrorhandling kan bli et ekstremt utfordrende juridisk hinder, skriver amerikanerne, og foreslår at man i det minste gjør det straffbart å støtte en terrororganisasjon "materielt". Dette er et begrep som skal favne videre enn det ordinære forbudet mot å finansiere terror. Norske myndigheter mener derimot at det vil være prinsipielt og praktisk betenkelig å skulle straffe en person uten å kreve bevis for at han har tenkt å medvirke til en konkret terrorhandling.

Islamistisk ekstremisme.

Selv om de tar forbehold om at oversettelsen kan være unøyaktig, stiller amerikanerne spørsmål til paragrafer om alt fra gisseltagning, terrorforbund, rekruttering til terrorhandlinger til trusler. De mener også at reglene om innsamlinger som finansierer terror ikke er strenge nok.- (Regelen) ser ikke ut til å forordne straff for å inneha og/eller overføre midler til terroristformål. Med denne begrensningen vil det være mulig for en islamistisk ekstremistorganisasjon å gi en uvitende person A ansvar for å samle inn midler fra samfunnet, tilsynelatende til veldedighet, skriver amerikanerne.De håper Norge skal forby også det å oppbevare midler som skal brukes til terror. Dermed vil pengene kunne konfiskeres selv om personen ikke vet hva pengene skal brukes til.

- Godt forslag.

Ifølge justisminister Knut Storberget (Ap) var det amerikanerne som tok initiativ til å sende brevet.- Jeg er tilhenger av å leve i et så åpent samfunn som mulig. Jeg sa at hvis de har innspill, så er det bare å komme med det. Men det er den norske regjeringen som har forslagsrett overfor Stortinget, sier Storberget til Aftenposten.- Hva synes du om amerikanernes innvendinger?- Jeg forholder meg til at vi har laget et veldig godt og balansert forslag. Vi har tradisjon for å bygge politikken på rettsstatens grunner, og det gjør vi her, sier Storberget.Han kjenner ikke til om andre land har meldt sin interesse forslaget, og mener lovforslaget er innenfor internasjonale lover og regler. Justisministeren gjør det klart at de ikke planlegger store endringer i lovforslaget på grunn av amerikanernes brev.- Det er ikke noen kritikk vi kommer til å forandre politikken på grunn av, sier Storberget.Strafferettsekspert Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen har aldri hørt om at andre land har kommet med innspill til ny norsk lovgivning på denne måten. - Det har jeg ikke hørt om før. Men det synes helt legitimt når det skjer åpent og kommer i offentlighetens lys, sier Husabø. Ambassadør Benson K. Whitney skriver i en e-post til Aftenposten at USA er fornøyd med at Norge - i likhet med andre land - iverksetter antiterrortiltak i tråd med Sikkerhetsrådets anbefalinger. Men han er nøye med å understreke at det er det norske folk som bestemmer lovene i landet.