Norge har 280 km med motorvei klasse A. Danmark har 1 024. Sverige har 1 740, Finland 700. Knut Boge, førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus og mangeårig veiekspert, har på oppdrag fra veiutbyggerne i Maskinentreprenørenes Forbund avdekket nøyaktig hvorfor Norge ligger på jumboplass i Norden. - Og ikke bare i Norden. Et land som Portugal, som vi lenge regnet som fattig, har bygget 972 km med motorvei klasse A på seks år, sier Boge.I dag legger han rapporten frem på et seminar i Oslo.

Prioritert veier.

- I våre tre naboland har myndighetene siden slutten av 1950-tallet prioritert utbyggingen av moderne samferdselsinfrastruktur. Noe som sikrer nasjonalt næringslivs konkurransekraft, og som bidrar til utviklingen av et mangfoldig næringsliv over hele landet. Norge har vært langt mindre opptatt av dette, sier Boge.Han påpeker at Norge sparer det meste av overskuddet fra olje- og gasseksporten i utlandet, med tanke på fremtidig pensjon.- Svenske, danske og finske myndigheter, uten slike overskudd, prioriterer investeringer hjemme, ikke minst til samferdselsinfrastruktur. De har tradisjon for å se behovene for veiene, ta seg råd til å bygge dem, og så sørge for en trinnvis tilbakebetaling av utgiftene gjennom skatteinntekter. På den måten blir utgiftene, ifølge Boge, i liten grad belastet bilistene direkte.

Som på 1800-tallet.

- I Norge velter Staten ansvaret for finansiering av det statlige veinettet over på brukerne av veiene, kommunene og fylkene. Skal du ha løst et veiprosjekt, må du komme opp med bompenger for få hostet opp statlige penger. Dette er en gjeninnføring av prinsippene fra 1800-tallet, da lokal betalingsvilje - og ikke nødvendigvis de faktiske og nasjonale behovene - var nøkkelen til statlige bevilgninger, sier Boge.Han viser til at statlige myndigheter i 2001 bidro med 4,16 milliarder kroner i investeringer til riksveier. Bompenger og ulike bidrag fra kommuner og fylker sørget for 1,9 milliarder. I 2006 var de tilsvarende tallene 4,59 og 4,3 milliarder.I Sverige er det, ifølge Boge, eksperter på vei som i stor grad fordeler samferdselsbevilgningene. I Danmark kontrolleres de i stor grad av trafikkministeren.

Leserne mener: "Jeg har hatt besøkende fra alle deler av verden og aldri har jeg hørt et negativt ord om at vår infrastruktur er noe dårligere enn deres. ""...vi bor i et stort og tynt befolket land, hvor det er utrolig vanskelig å bygge veier som tilfredstiller alle." "Dette skyldes smålighet og mangel på vidsyn av norske politikere." Delta i debatten!

Sikrer seg gjenvalg.

- I begge land konsentreres bevilgningene til et lite antall prosjekter over lengre strekninger, som kan gjennomføres på en effektiv måte. I Norge er det tradisjon for å smøre de årlige bevilgningene tynt utover et stort antall prosjekter over hele landet. Prosjektene gjennomføres i mange tilfeller over lang tid. En forklaring på dette er at norske politikere gir penger til veiprosjekter som sikrer dem gjenvalg, ikke nødvendigvis til prosjekter som gir mest vei og trafikksikkerhet for pengene, sier Boge.Han mener Stortingets motvilje mot å prioritere samfunnsøkonomisk lønnsomme veiprosjekter har gjort at Finansdepartementet har svart med å holde igjen på pengene. - Departementets oppgave er å sikre mest mulig utnyttelse av fellesskapets midler, sier Boge.