• Arkivbilde fra 1948 av Birger Frid ved Nordisk aluminium i Holmestrand mens han lodder igjen aluminiumskisten som inneholder skjelettdeler av en viking fra Osebergfunnet. Levningene ble gjenbegravd i spesialkonstruerte metallkister i påvente av vitenskapelige metoder som kunne fortelle mer om levningene enn datidens metoder. Mandag blir kisten igjen gravd fram.

    FOTO: NJM / SCANPIX

Døde vikinger opp av graven

Levninger av tre døde vikinger fra Gokstad- og Oseberghaugene skal graves opp. Arbeidet med å gjenåpne gravhaugene starter mandag og skal etter planen pågå en uke.

Det opplyser arkeolog og koordinator Vivian Wangen ved Kulturhistorisk Museum i Oslo til NTB.

Skjelettdeler av en mann fra Gokstadskipet og to kvinner fra Osebergfunnet – den ene med aner fra Svartehavsregionen – ble gjenbegravd i spesialkonstruerte metallkister henholdsvis i 1928 og 1948. Det skjedde i påvente av vitenskapelige metoder som kunne fortelle mer om levningene enn datidens metoder.

Nå er tiden inne for gjenåpning, som skjer med hjemmel i Kulturminneloven.

Hvem er gravlagt i Oseberg- og Gokstadhaugen? Hvor kom de fra? Hvilke slektskapsforhold kan vi spore? Dette er bare noen av spørsmålene forskerne håper å finne svaret på gjennom de nye metodene, blant annet DNA-analyser.

Først Oseberg

Gokstadvikingen ble lagt i en blykiste, mens Oseberg-kvinnene fikk sin foreløpig siste hvile i en aluminiumkiste, som igjen ble plassert i en granittsarkofag.

Arkeologene begynner med Osebergfunnet mandag formiddag og allerede ved 12-tiden håper de at kisten med levningene av de to kvinnene er avdekket. Torsdag vil sarkofagen på Gokstad bli avdekket.

Det vil neppe by på problemer å lokalisere sarkofagene, fordi Vestfold fylkeskommune har foretatt gode registreringer. I begge tilfeller ligger de ca. halvannen meter under bakken.

– Kistene vil ikke bli åpnet på stedet, men fraktet til Vikingskiphuset på Bygdøy. Der vil de bli håndtert under betryggende forhold. Men vi vil gjerne at publikum først får se sarkofagene på utgravingsstedet før de fraktes bort, sier arkeolog og prosjektkoordinator Vivian Wangen til NTB.

Frykter skade

Forskerne frykter at kondens inne i metallkistene kan ha gjort tekstilene som omsvøper beinrestene fuktige.

– Dette igjen kan ha ødelagt levningene, eller i det minste skadet dem, sa Terje Gansum, daglig leder ved Midgard historiske senter i Vestfold, til Aftenposten i sommer da høstens gravåpning var bestemt.

Gansum og Vestfold fylkeskommune samarbeider med Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo om det unike prosjektet.

– Det blir spennende å få klarlagt skjelettdelenes tilstand. Mange er opptatt av dette, også internasjonalt. Gokstad og Oseberg dreier seg jo om deler av de to mest kjente vikingtidsfunn vi har, sier Wangen.

Svartehavsregionen

Sist gravrestene ble analysert, var i 1927, men nye metoder innenfor tradisjonell osteologi, paleopatologi (læren om sykdommer på arkeologisk materiale) og genetisk forskning, åpner for nye analyser av skjelettmaterialet.

Nå håper Wangen at nye metoder som er tatt i bruk de siste ti årene, kan bidra til nye tolkninger når det gjelder vikingtiden og forståelsen av den.

DNA-analyser av beinrester som ble holdt tilbake etter Oseberg-kvinnene i 1948, viser at iallfall en av kvinnene trolig hadde forfedre fra Svartehavsregionen. Det fant et laboratorium i København ut i fjor. Nye analyser kan muligens fortelle om de to kvinnene var i slekt.

Bekymret for Gokstad

Hovedformålet med utgravningene er å sikre et verdifullt vitenskapelig kildemateriale.

Mest spent og bekymret er Vivian Wangen når det gjelder tilstanden til levningene i Gokstad-graven, der beinrestene ligger i en blykiste som er omsvøpt av ulltekstiler. Osebergskjelettene ligger i en aluminiumskiste. I begge gravene er levningene montert til eikeplater før de er plassert i metallkister som igjen er lagt i steinsarkofager.

– Både ull og eik utskiller syrer som tærer på bly. Hvis det har ført til lekkasje kan innholdet ha blitt skadet. Graden av fuktighet inne i kisten avgjør hvor godt innholdet er bevart. Aluminium tåler trolig denne påkjenningen bedre enn bly.

Hvis skjelettrestene fortsatt er bevart, skal de i fremtiden oppbevares i et klimaregulert magasin ved Kulturhistorisk Museum, hvor de vil være tilgjengelig også for fremtidens forskning, opplyser prosjektkoordinatoren til NTB.

Les også

Siste fra seksjon

Fakta om vikinglevninger

* Oseberghaugen, utgravd i 1904, inneholdt levningene av to kvinner. * Den ene kvinnen var trolig mellom 60 og 70 år gammel da hun ifølge karbondatering ble gravlagt i år 834. * Den andre kvinnen, som det var relativt få rester fra, var mellom 30 og 40 år gammel. * Kvinnene ble gjenbegravd i 1928 i påvente av nye analysemetoder. * Gokstadhaugen, utgravd i 1880, inneholdt 10 knokler som har tilhørt en mann på mellom 60 og 70 år og ca. 185 centimeter høy. Restene viste sykelige forandringer som antyder leddgikt, i likhet med den eldste kvinnen. * Tømmeret i Gokstad-kammeret ble ifølge karbondatering hogget i år 901. * Gokstadvikingen ble gjenbegravd i 1948, og det i påvente av nye forskningsmetoder som kan gi bedre svar enn datidens. * Alle levningene skal oppbevares under betryggende forhold på Kulturhistorisk Museum i Oslo, der de vil bli stilt til rådighet for forskning. Blant annet er det håp om at de vil gi bedre svar på levesett og ernæring i vikingtid. (Kilde: Kulturhistorisk Museum, Aftenposten og NTB)

Flere bilder

Levninger av tre døde vikinger fra Gokstad- og Oseberghaugene i Vestfold skal graves opp. Arbeidet med å gjenåpne gravhaugene starter mandag og skal etter planen pågå en uke. Prosjektkoordinator Vivian Wangen ved Kulturhistorisk Museum i Oslo - her med bilde av den eneste vikinghjelm som er funnet i Norge - er spent på skjelettenes tilstand. FOTO: BJØRN SIGURDSØN / SCANPIX

Siste nytt