I dag drives drosjene med et hav av uoversiktlige selskaper. Bare i Oslo er det rundt 2500 små drosjeselskaper. I motsetning til aksjeselskaper drives de uten offentlig innsyn i regnskapene. Ifølge Østreng avler dagens ordning snusk og kriminalitet.Tom Østreng er nestsjef for politiets innsatsstyrke mot pakistanske gjengkriminelle. Han ser hvordan deler av drosjenæringen blir stadig mer infisert av kriminalitet. Derfor mener han tiden er inne for å tenke helt nytt om organiseringen av drosjenæringen. - Kollektivtrafikken på tog, buss og bane er organisert i selskaper som eier sine busser og tog. Togførere og sjåfører er ansatt i selskapene på fastlønn. Kan drosjenæringen organiseres på samme måte? spør Østreng.Han mener dette vil fjerne muligheter for svindel og bedrag.

Tvilsomt rykte.

Politiet har gjennom spaning på medlemmer av A- og B-gjengen i Oslo det siste året har kartlagt forbindelser til rundt 40 drosjesjåfører. Koblinger er også påvist mellom gjengmedlemmer og drosjeeiere. Politiet mener noen drosjesjåfører frakter både våpen og narkotika for gjengene - og at gjengmedlemmer også har benyttet drosjer for å komme til og fra åsteder.Det kommer på toppen av avsløringer om trygdejuks, forsikringssvindel og skatteunndragelser i drosjenæringen. Svindelen er i stor grad gjort mulig gjennom dagens løyvesystem med et stort antall drosjeeiere som frittstående arbeidsgivere innen hver drosjesentral.Østreng mener det vil være langt enklere for myndighetene å føre kontroll dersom drosjenæringen omorganiseres til selskaper som eier alle drosjene. Sjåførene bør få utbetalt fastlønn og turnustillegg for ubekvem arbeidstid med fratrekk for skatt - som andre arbeidstagere, mener han.

Utredet endring.

Bondevik-regjeringen utredet å åpne for mer konkurranse i drosjenæringen. Forslaget ville på sikt åpne for større profesjonelle drosjeselskaper i konkurranse med personlige løyvehavere tilknyttet sentral. Men utredningen ble liggende i Samferdselsdepartementet.- Dagens ordning begrenser muligheten for slike selskaper, sier avdelingsdirektør Arnfinn Øen i Samferdselsdepartementet. - Skal vi få en annen løyveordning, må endringen skje i samarbeid med næringen selv, legger han til.Også sjefen i Norgestaxi, Trygve Flølo, støtter opp om Tom Østrengs forslag.- Jeg har tro på at dette er veien å gå. Drosjene drives nå som enkeltmannsforetak, og de slipper for lett unna, sier Flølo.

Spennende modell.

Informasjonsansvarlig i Oslo Taxi, Lars Dolva, synes Østrengs forslag er spennende.- Bransjen er moden for endring. Det er opplagt for de fleste at vi ønsker å kvitte oss med kriminelle. Løyvemyndighetene kontroller ikke godt nok hvem som får være eiere. Hvis et privat selskap hadde hatt avgjørelsen, vil de luket vekk uønskede personer. Slik det er nå, har vi konkurranse, men den er strengt regulert. Viktige avgjørelser er overlatt til myndighetene. Det er for mange gråsoner i regelverket, sier Dolva.Ifølge ham vil muligheten til kontrollen over eget hus føre til skjerpet konkurranse.- Da kunne vi kvittet oss med jukserne. Nå kan vi ikke innfri publikums krav fordi vi ikke har mulighet til å skape det selskapet vi vil ha, sier Dolva.

Dyr kontroll.

Oslo ligningskontor har hittil brukt 90 årsverk for å avdekke skattejukset blant nærmere tusen eiere og sjåfører. Kontrollsjef Jan-Egil Kristiansen ved Oslo ligningskontor tar ikke stilling til forslaget fra Østreng, men innrømmer at kontrollen ville vært langt enklere med færre selskaper.- Jo færre eiere, desto enklere kontroll. Og det er klart at det er lettere å sjekke aksjeselskaper med revisjonsplikt. Et problem er blant annet at noen eiere disponerer andres løyver. Vi har også mistanke om utbredt ulovlig utleie. Dermed blir det komplisert å finne ut hvem som faktisk står bak driften, sier Kristiansen.