Etter en nesten 60 år lang pause kan norske soldater igjen ha utmerket seg så eksepsjonelt at det kan bli aktuelt å hedre innsatsen med Krigskorset med sverd, det norske forsvarets høyeste utmerkelse for tapperhet i strid. Forsvarsstaben bekrefter at de nå går "grundig gjennom premissene for en eventuell tildeling til personell med tjeneste i nyere tid".En spesialsoldat som var med i kamp i Sør-Afghanistan i 2005 er blitt innstilt til Krigskorset med sverd, skriver forfatter og VG-journalist Tom Bakkeli i sin bok "Norges hemmelige krigere", som kom ut 11. september.Det er nå gått to år uten at Forsvaret har vært i stand til å bestemme seg for om denne offiseren i Marinejegerkommandoen skal få denne hederen.

Kun 2. verdenskrig?

Bakgrunnen er at Forsvaret for det første vurderer om Krigskorset, som tradisjonelt kun har blitt gitt til personell som utmerket seg under 2. verdenskrig, da Norge skulle forsvares mot en angripende part, kan bli gitt til personell som tjenestegjør i for eksempel Afghanistan. Et sentralt spørsmål er tjenesten de norske soldatene gjør i Afghanistan kan regnes som at det skjer "under krig", som det heter i statuttene for medaljen.- Det burde ikke være noe problem. Man trenger kun å foreta en lett omskrivning av statuttene eller tolke ordlyden litt annerledes, sier kansellisjef Egil Vindorum, som er den som sammen med hoffsjefen gir Kongen råd om utdeling av medaljer og ordener.

Identifisering et problem.

Forsvaret må dessuten vurdere om de skal fortelle mer om hva spesialstyrkene har gjort i Afghanistan, og røpe identiteten til den som har utmerket seg. Vedtak om tildeling av Krigskorset skal gjøres av Kongen i statsråd og tildelingene er normalt offentlige. Forsvarsstaben skriver i en e-post at de gjør en "grundig vurdering i forhold til offentliggjøring av en eventuell tildeling til personell som har tilknytning til avdelinger i Forsvaret der anonymitet er viktig av hensyn til vedkommendes sikkerhet og fremtidige virke i Forsvaret".Det finnes imidlertid presedens for at man har ventet med offentliggjøring av navn på mottagere fra 2. verdenskrig, ved tildeling av medaljer til medlemmer av etterretningstjenesten. Kansellisjef Vindorum mener det viser at man også nå kan vente med offentliggjøring av navn.

Like verdig.

Interesseorganisasjonene til offiserene som utfører farlige tjenesten i utland er ikke i tvil, de mener behov for hemmelighold ikke komme i veien for å hedre personell som har fortjent det.- I helt spesielle tilfeller kan det være at navn på vedkommende bør hemmeligholdes mens vedkommende tjenestegjør, men etter hvert bør det offentliggjøres, sier leder Peter A. Moe i Norges offisersforbund.