Marinen uten makt

Torsdag morgen den 20. oktober 2005 fant et historisk møte sted mellom norske og russiske marinefartøyer. I Mostovskijfjorden vest for Murmansk ble pirattråleren "Elektron" overlatt i russiske hender. I fjorden på innsiden av Fiskerhalvøya, der det blåste storm, var Norge representert med kystvaktskipene K/V "Svalbard" og K/V "Tromsø". Fra russisk side møtte ett kystvaktfartøy, pluss Nordflåtens mektige og 160 meter lange krysser "Admiral Levtsjenko".I og utenfor Sjøforsvaret vurderes episoden av mange som ydmykende. Ikke bare mislyktes man i å tvinge "Elektron" til norsk havn. Marinen var ikke representert med noe krigsfartøy. Den gang hadde det vært teoretisk mulig med flere av Norges 40 år gamle fregatter fortsatt operative. I dag kunne ikke Sjøforsvaret sendt ett egnet fartøy til Mostovskijfjorden. Norges kampklare marine består i praksis av seks eldre ubåter, av Ula-klassen. Ubåtene, som forsvarssjef Sverre Diesen har varslet at må erstattes, utgjør vår skarpe marine helt til de nye superfregattene, som bygges i Spania, er ferdig testet og kampklare. Trolig en gang i 2011. Samtidig skal seks nye MTB-er være kampklare, om Stortinget tviholder på at disse skal bygges.

Må være der.

"Tilstedeværelse er essensielt." Dette var ett av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsens budskap under denne ukens sikkerhetskonferanse i Tromsø, om nordområdene. Det er et budskap kontreadmiral Jan Eirik Finseth, generalinspektør for Sjøforsvaret, deler etthundre prosent. Med tilstedeværelse mener Finseth marinefartøyer. Økt militær aktivitet i Nordområdene i form av flyvninger med bombefly, er fra norsk side besvart med F16 jagerfly. Norsk tilstedeværelsen til sjøs utgjøres i dag av kystvaktflåten, som riktignok er modernisert, men som med sin blanding av sivile og militære mannskaper, og med sin beskjedne våpenutrustning, ikke er krigsfartøyer.

Seiler uten makt.

- Kystvakten vil langt inn i fremtiden utgjøre vår tilstedeværelse. Men i tillegg er vi nødt til å operere med krigsfartøyer i områder der Norge har interesser. Det skal være en normalitet at vi viser oss. Folkerett skapes ved tilstedeværelse, og den sikrer også forståelse for våre interesser i de aktuelle områdene. Vi vil derfor gjøre vårt ytterste for å kunne seile der oppe, med en viss frekvens, sier Finseth.- Med hva slags fartøyer skal dere seile?- Vi seiler med de nye fregattene som er levert, mens de evalueres og mannskapet trenes, for å vise norsk flagg i disse områdene.- De kan seile, men er ikke kampklare før i 2011?- Nei, de er ikke det. Vi har i dag et operativt vakuum.- Hvordan opplever du som sjef for Sjøforsvaret å være i et operativt vakuum? - Dette er konsekvensen av beslutningen vi har tatt om å fase ut så godt som hele marinen, og erstatte den med en ny. Dette er varslet politisk, og det er akseptert. I 2011-2012 har vi Europas mest moderne marine. Det er vi stolte av.- Kunne flyvåpenet tillatt seg å være uten stridskrefter, på tilsvarende måte?- Det kan jeg ikke kommentere. Det må du spørre generalinspektøren for Luftforsvaret om, sier Finseth.

Må klare oss selv.

I Tromsø understreket Strøm-Erichsen igjen at Norge i dag har et godt forhold til Russland. Men hun sa også:"Vi noterer oss at Russlands forsvarsbudsjett vokser, at fokuset på Nordvest-Russland som et viktig strategisk område forsterkes, og at russiske fly øver utenfor vår kystlinje. Vi ser ikke på dette som en trussel, men konstaterer at Russland er i utvikling og at vi må følge utviklingen nøye."Flere oppfatter russisk militær tilstedeværelse som et politisk pressmiddel mot Norge, i nordområdene. Det er også konflikter i forbindelse med suverenitetsutøvelse at man ser for seg at Norge kan møte trusselsituasjoner. I slike begrensede konfliktsituasjoner har det aldri vært meningen at NATO skal komme settende med assistanse.