En ny studie fra New York Medical College tar for seg fem områder i alkoholpolitikken i 30 land. Basert på de fem områdene har forskerne laget en indeks som de mener kan måle landenes alkoholpolitikk. De fem kriteriene er alkoholens tilgjengelighet, den sosiale konteksten alkohol blir brukt i, alkoholpriser, reklame for alkohol og regler for promillekjøring. Sammenlagt scorer Norge høyest av samtlige land i undersøkelsen. På kontekst og reklame får den norske politikken full pott. Resultatene i studien viser også at jo høyere score landene fikk på indeksen, desto lavere var alkoholkonsumet.- Undersøkelsen bør brukes til å ivareta de gode sidene av norsk alkoholpolitikk, og slå bena under kunnskapsløs retorikk fra liberale politikere, mener klinikksjef Ola Jøsendal ved Bergensklinikkene, et regionalt og nasjonalt kompetansesenter innen rusfeltet.- Resultatene viser at hvis politikerne tør bruke upopulære tiltak i alkoholpolitikken, får man en mye bedre folkehelse fordi alkoholkonsumet holdes på et lavt nivå. Ønskedrømmen er at vi får politikere som tør si at dette er viktig for befolkningen, sier Jøsendal.

Svakheter.

Norge troner øverst foran, kanskje overraskende for mange, Polen. Island og Sverige følger på plassene bak. Men undersøkelsen er ikke uten svakheter. - Rapporten har ikke tatt med det uregistrerte forbruket. I Norge regner vi for eksempel med at det uregistrerte forbruket er på mellom 25 og 30 prosent, sier forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Sturla Nordlund.- Samtidig er promillekjøring og bilbruk vektlagt i stor grad og står for nesten en tredjedel av scoren. Men den avhengige variabelen er jo forbruket, sier han.Men Nordlund mener likevel resultatene peker på noen vesentligheter.- Vi har en streng alkoholpolitikk i Norge og høye priser. Det fører til et lavt forbruk. Resultatene viser at alkoholpolitikken virker, og kan vise at det er en sammenheng mellom forbruk og alkoholpolitikk. - I Norge har vi jo en kultur og historie i alkoholpolitikken som alltid har vært restriktiv, sier Nordlund.- Kan disse resultatene brukes motpolitikere og andre som roper på en mer liberal alkoholpolitikk?- Jeg mener det. Selv om det er vanskelig å konkludere entydig om hva som er årsak og virkning her, kan vi i hvert fall si at det er en sammenheng mellom alkoholpolitikk og forbruk. Konklusjonene tyder på at alkoholpolitikken virker, sier SIRUS-forskeren.