De andre har opphav fra Sverige, Togo, Etiopia og Gambia. Og de fleste har kommet til den lille gårdsbedriften i Ås via universitetet like i nærheten.

Hipp som happ.

- Det er ikke noen fast policy hos oss. Arbeidskvalifikasjonen er viktigst. Om de er norske eller ikke, er hipp som happ. Men vi får mange interessante lunsjsamtaler, som man ikke får i andre bedrifter, sier daglig leder Sissel Rosenfeld i "Den blinde ku". Askal Gugssa kommer opprinnelig fra Etiopia og kom i kontakt med Den blinde ku da hun tok mastergraden sin i landbruksforvaltning ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) i Ås. - Jeg kjente en som hadde jobbet her, og tok kontakt. Vi har et godt arbeidsmiljø her. Men jeg synes ikke bakgrunn bør ha betydning, sier Gugssa. - Jeg synes det er veldig koselig, og jeg føler jeg lærer mye. Blant annet har mannen merket at jeg er blitt mye bedre i engelsk, sier kollega Torunn Iversen om det multikulturelle arbeidsmiljøet.

Språk utfordring.

Samtalene går både på engelsk og norsk. Daglig leder Sissel Rosenfeld innrømmer at språk kan være en utfordring. - I begynnelsen snakker vi mest engelsk, men etter hvert går det over til norsk, sier hun. Bedriften har hverken kommet med oppfordringer eller satt inn tiltak for å få ansatte med minoritetsbakgrunn. Men Rosenfeld tror det må til dersom det ikke går av seg selv. - Vi har vært veldig heldige som ikke har måttet gjøre noe aktivt. Hussein Jemal Yasin jobber i den lille soppfabrikken som ligger på samme gård. Han tror at det er mye opp til folk selv om de klarer å få jobb. - En kan ikke bare skylde på samfunnet. Man må ta initiativ selv, og ikke bare sitte hjemme og skrive brev. Man må banke på døren, sier etiopieren. - Ser du navnet Hussein på papiret lurer du kanskje på hvem det er. Når han tar kontakt selv får du vite mer. Men arbeidsgivere må også se utenfor navnet. Vi må tørre å bli kjent med folk som kanskje har et navn man ikke kan uttale ved første øyekast, sier Sissel Rosenfeld.