"Fare for takras", står det på et gult varselskilt. Like bortenfor ligger det store steiner som har falt ned, og deler av området utenfor Vålerenga kirke i Oslo er sperret av. Under de gulkledte lønnetrærne i parken rundt leker barn i høstsolen. Rød villvind strekker seg oppover kirkeveggen, men fasaden skjemmes av flere store sprekker og steiner som er løse.- Vann har trengt inn, og i sommer begynte det å falle ned store steiner. Hvis noen hadde blitt truffet, kunne de ha blitt drept. Nå skal man sikre mot steinfall, men det blir bare brannslukking. Jeg frykter at eksperter kan konkludere med at kirken må totalrenoveres, sukker Anne Marie Egeland, leder for Kirkelig fellesråd i Oslo.Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har beregnet at helt nødvendig vedlikehold og oppgradering av landets 1600 kirker vil koste 8,4 milliarder kroner. Flere steder er forfallet så ille at man er redd for at liv kan gå tapt. - Milliarder av kroner kunne ha vært spart hvis man ikke hadde utsatt vedlikeholdet. Når man først gjør noe, er det ikke lenger vedlikehold, men store reparasjoner og utskiftninger, påpeker NTNU-professor Svein Bjørberg.Etter å ha blitt stemoderlig behandlet i årevis, blir nå Oslo domkirke fullstendig rehabilitert.I 1996 vurderte man at oppussingen av domkirken ville koste 12-13 millioner kroner. Nå kan regningen komme opp i 150-160 millioner kroner på grunn av råte og sopp i takkonstruksjonen.

Bøtter i kirken.

Sagene kirke i Oslo blir omtalt som "Nordkant-katedralen". Her begynte det å lekke inn vann på slutten av 1980-tallet.- På gudstjenestene hadde vi bøtter foran første benkerad. I årenes løp har jeg båret ut mange bøtter med vann, forteller Berit Sørensen mens hun kikker opp på de vakre glassmaleriene.For et par år siden tråkket en elektriker gjennom taket, og i all hast ble juleprogrammet avlyst. På grunn av lekkasjene hadde det dannet seg hussopp i takkonstruksjonen.Nå skal kirken totalrenoveres.

150 milliarder i etterslep

Dårlig vedlikehold er utbredt i hele den offentlige sektoren, og svært mange offentlige bygninger i Norge skriker etter en overhaling. NTNU-professor Svein Bjørberg beregner det totale vedlikeholdsetterslepet for kommunal og statlig bygningsmasse til 150-165 milliarder kroner.- Når vi også inkluderer oppgradering for å tilfredsstille innemiljøet, snakker vi om en tikkende vedlikeholdsbombe. Selv om mange kommuner og statlige etater har økt vedlikeholdsbudsjettene noe, er det ikke tilstrekkelig til å redusere etterslepet, konstaterer professoren som også er tilknyttet Multiconsult.I 2003 utarbeidet Multiconsult en omfattende rapport om offentlige bygninger, og man dokumenterte at vedlikeholdsetterslepet var på totalt 163 milliarder kroner. Siden den gangen er det tatt tak i problemet enkelte steder, blant annet i Oslo der skolene er rustet opp for milliarder av kroner.

Milliardregning.

- Mange steder har forfallet fått fortsette, i tillegg til at det har vært en kraftig prisvekst i byggenæringen. Derfor er nok etterslepet like stort i dag i nominell kroneverdi, mener NTNU-professoren.Statens bygningstekniske etat anslår det totale vedlikeholdsetterslepet bare for den kommunale bygningsmassen til å være 100-150 milliarder kroner, men prosjektleder i etaten, Per T. Eikeland, peker på at summen kan være høyere fordi det er store mørketall.- Vedlikeholdet blir utsatt så lenge som mulig, og når man først gjør noe, oppdager man ofte andre og større skader enn det man visste om da man satte i gang, fremholder Eikeland.

Skjulte skader.

Som et eksempel forteller han om en kommune som skulle tekke om et tak, noe som skulle koste 2 millioner kroner. Da man startet prosjektet oppdaget man at lekkasjene hadde ført til store sopp- og råteskader, og man måtte skifte ut hele konstruksjonen. Sluttregningen ble derfor seks-syv ganger så stor. Både Bjørberg og Eikeland forteller at dette er normalen rundt i Norge.- Det er banalt å påpeke det, men hadde man gjort noe før lekkasjene oppsto, hadde man spart store summer. Når vedlikeholdet stadig blir utsatt, kan skader og følgesskader få et omfang som det koster langt mer å reparere enn det som ble spart på vedlikehold. Man sparer seg til fant, fastslår Eikeland.Eikeland som i mange år var sjef for Statsbygg, mener at resultatet er en enorm sløsing med offentlige ressurser. Han peker på at det er store verdier det offentlige forvalter. For å erstatte alle de statlige og kommunale bygningene ville det koste langt mer enn et norsk statsbudsjett.

Budsjettaper.

En av de største utbygningsperiodene i Norge var på 1960- og 70-tallet. På grunn av materialknapphet den gangen ble det satt opp mange bygg med dårlig kvalitet, og mangelfullt vedlikehold gjør at alderen nå begynner å tynge.- Problemet er at vedlikeholdet nesten alltid taper mot andre gode formål i budsjettprosessen, konstaterer Bjørberg.- Det er ikke lett å vinne begeistring blant velgerne for at man har tekket et tak i tide, mener Eikeland.