- Jeg drar til moskeen én gang i uken og har ingen annen kontakt med utenomverdenen. Hvis jeg taper denne saken, så fortsetter dette livet. Hvis de ikke hadde fratatt meg passet, så hadde jeg dratt ut og deltatt i en eller annen krig og blitt drept av amerikanere, sier Krekar på persisk og ler.På samme tid forteller han til Høyesterett at han frykter for sitt eget liv dersom han blir nødt til å reise tilbake til Irak, slik norske myndigheter vil.Krekar nektet i går å besvare pressens spørsmål på norsk eller engelsk. Han insisterte å svare på arabisk, kurdisk eller persisk for ikke å bli misforstått.

Gjenganger i retten.

I dag fortsetter Krekar-saken i Høyesterett, der gyldigheten av utvisningsvedtaket mot ham skal prøves. Krekar er formelt sett utvist fra landet, men på grunn av situasjonen i Irak, kan ikke myndighetene sende ham tilbake. I mellomtiden er han fratatt arbeids-, oppholds- og bosettingstillatelse, i tillegg til stemmerett og pass. Han beskriver livet som ille.Krekar forstår ikke hvordan han kan bli forstått som en trussel.- I de siste årene har jeg vært i retten mer enn 35 ganger, jeg har blitt avhørt 10 ganger av FBI og andre tjenester, og de har ikke funnet noe som helst, sier Krekar. - Jeg har alt på det rene når det gjelder det rettsmessige, men dette er blitt en politisk sak, sier Mullah Krekar til Aftenposten.- Angrer du på noe av det du har sagt og gjort i Norge?- Ingenting.Tidligere kommunalminister Erna Solberg (H) instruerte Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemda (UNE) om å fatte et utvisningsvedtak mot Krekar. Begrunnelsen for vedtaket er at Krekar skal være en fare for rikets sikkerhet, og at han skal ha brutt utlendingsloven, ved å ha reist tilbake til Irak etter at han var innvilget asyl i Norge. Krekar har forsøkt å få vedtaket overprøvet både i Oslo tingrett og i Borgarting lagmannsrett, men tapt hver gang. Ingen av de to rettsinstansene ville prøve om det var grunnlag for å utvise Krekar på grunn av hensynet til rikets sikkerhet, slik utlendingsloven åpner for. Blant annet fordi deler av bevismaterialet er hemmelig.

Nedverdigende.

Krekars advokat, Harald Stabell, sa i retten at det klienten er blitt utsatt for "nærmet seg nedverdigende behandling". Han mener Krekar kan være offer for et politisk spill, og at en domstol må avgjøre om han kan være en trussel mot rikets sikkerhet.- Domstolskontroll med forvaltningen er en sentral garanti for overgrep mot landets borgere, sa Stabell.

- Ekstrem.

Regjeringsadvokaten er beredt til å legge frem all den åpne informasjonen om Krekar for å overbevise dommerne om at utvisningsvedtaket er riktig. De skal blant annet vise flere filmer i retten for å dokumentere at Krekar er en trussel mot rikets sikkerhet.- Mullah Krekar har en fasttømret overbevisning som islamist, sa assisterende regjeringsadvokat Tolle Stabell.- Han har en lang historie som aktivist, som militant leder av ekstreme, væpnede bevegelser, sa Tolle Stabell.Det er satt av fire dager til saken.

MULLAH KREKAR

1991: Krekar kommer til Norge som kvoteflyktning. Bosetter seg i Oslo, og får familien til landet på familiegjenforening.
Like etter at familien hadde fått sitt utlendingspass, drar de tilbake til Irak. Kona og fire barn er i dag norske statsborgere.
1994:Mullah Krekar stifter menigheten Islamsk Visjon i Norge. Han blir selv imam, hans bror forstander. Menigheten har en moské i Storgt. 41 frem til 1988. Etter dette har ikke menigheten hatt noe fast tilholdssted.
1991 - 2001:Til tross for at han har flyktningestatus i Norge, reiser Krekar gjennom hele 1990-tallet regelmessig til Irak for å organisere en militant islamistisk bevegelse i de kurdiske områdene i Nord-Irak. Målet er opprettelsen av en islamsk stat.
2001:Ansar al-Islam dannes, med Krekar som leder. Gruppen anklages for å ha holdt treningsleirer for al-Qaida, og er i sterk opposisjon til de to dominerende grupperingene i Nord-Irak: PUK og KDP.
2002:
27. augustKrekar blir kjent for det norske folk da NRK Brennpunkts dokumentar om Krekar og Ansar al-Islam sendes. Programmet skaper enorm debatt i Norge. Krekar hevder han ikke lenger leder gruppen.
12. september: Krekar pågripes på vei hjem fra Iran, og fengsles under mellomlanding i Nederland. Nederland mottar en begjæring fra Jordan, som vil ha ham utlevert på bakgrunn av en narkosiktelse som advokatene påstår USA står bak.
November:Nederland avslår begjæringen, og sender Krekar til Norge.
2003:
Februar: Kommunalminister Erna Solberg (H) beslutter at Krekar formelt skal utvises fra Norge på grunn av rikets sikkerhet og brudd på asylvilkårene, men vedtaket blir ikke gjennomført.
20. mars: Krekar pågripes og fengsles, siktet etter terrorparagrafen. Lagmannsretten opphever fengslingen på grunn av mangel på bevis, men Økokrim fortsetter sin etterforskning. Saken henlegges.
I april settes han fri.
30. oktober:dyp hemmelighet sikter Økokrim Krekar på nytt. Tett overvåking innledes.
25. november: Justisdepartementet mener Jordan ikke har produsert holdbare bevis i den påståtte narkotikasaken, og det blir avgjort at Krekar ikke skal utleveres til Jordan.
Desember: Flere store internasjonale aviser trekker frem Krekar som den egentlige lederen av Ansar al-Islam.
2004:
2. januar: Krekar blir pågrepet på nytt, på bakgrunn av Økokrims siktelse fra oktober. Han siktes for medvirkning til drapsforsøk og selvmordsbombing.
14. januar: Krekar taper søksmål mot Carl I. Hagen, som kalte Krekar "terrorist" i et intervju.
2. februar: Oslo tingrett kommer til at mullah Krekar må sitte fire nye uker i varetekt med brev- og besøkskontroll.
22. april:Gir ut boken "Med egne ord" på Aschehoug forlag.
17. februar: Mullah Krekar blir løslatt.
2. juni: Riksadvokaten utsetter nok en gang avgjørelsen om tiltale.
15. juni: Riksadvokaten henlegger saken mot Krekar.
2005:
29. september:I en sivil sak hvor Krekar har saksøkt staten, avgjør Oslo tingrett at utvisningen fra Norge er gyldig.
2006:
22. november: Borgarting lagmannsrett stadfester Oslo tingretts avgjørelse.
I. desember havner Mullah Krekar på FNs terrorliste.
2007:
9. oktober: Utvisningssaken mot Krekar prøves i Høyesterett.
(Kilder: Aftenposten, Dagbladet og NTB)