Vår nedarvede forestilling om Gokstad-høvdingen er brått snudd fullstendig på hodet, takket være moderne analyser av knoklene. Knoklene ble hentet ut fra Gokstad-haugen 13. september. Høvdingen var ingen sykelig mann i 50-70-årsalderen, så plaget av leddforkalking (artrose) at han var sengeliggende og knapt kunne spise selv. Nei, han var en mann i 40-årene som - bortsett fra en gammel kneskade som gjorde at han haltet - synes å ha vært særdeles krigsdyktig.- Sporene viser at høvdingen falt i kamp, trolig som følge av et planlagt overfall, sier professor Per Holck ved Institutt for medisinske basalfag, avdeling for anatomi ved Universitetet i Oslo. Det er Holck som de siste ukene har lagt høvdingens syv knokler under lupen for å finkjemme dem for historiske spor.

Drapshandlingen.

- Se her, sier Holck, og peker på et tydelig sverdhugg mot venstre skinneben, rett under kneskålen. - Hugget kappet over lårmuskelen, noe som igjen førte til at mannen ikke kunne stå på benet og falt overende. Det var en vanlig kampteknikk å hugge etter bena. Deretter kunne man gjøre det av med motstanderen mens denne lå på bakken.Men høvdingen fikk også hugg av et annet våpen, muligens en slags slaghammer, over venstre kne. Også ytre del av høyre ankel ble hugget tvers av i kampens hete. Den fjerde mindre kamp-skaden er et knivstikk midt i høyre lårben farlig nær hovedpulsåren, med spor etter utsprengning av en liten bit av benet.- Det er ingen skader på knoklene etter at døden inntraff, slik at de totalt fire huggskadene vi ser, kan knyttes til dødstidspunktet. Med tre våpen i sving må minst to personer, kanskje flere, ha gått løs på høvdingen, sier Holck.

Ekstremt kraftig.

Men vår helt nye kunnskap om Gokstad-høvdingen stopper ikke med dette. Også fra en anatomisk synsvinkel kan Holck gi helt nye viten om hvem denne mannen fra vikingtidens Vestfold var.- Han var helt usedvanlig kraftig og muskuløs. Jeg har aldri tidligere sett så store muskelfester på noe annet skjelett, sier Holck og refererer til ekstreme muskelfester på begge lårben, venstre skinneben, høyre leggben og høyre overarmsben. - Bare lårbena veier 30 prosent mer enn dagens standardvekt for tilsvarende ben fra like høye menn. Muskelfestene viser at han trolig red mye, og brukte musklene til å presse bena inntil hestens sider.

Forklaringen.

I tillegg var Gokstad-høvdingen høy, 181 centimeter pluss/minus tre cm. Det gjorde ham til en ruvende person på 900-tallet, da gjennomsnittshøyden for menn lå rundt 165 centimeter. Holck tror mannens vekt lå rundt 80-90 kilo.Men hvorfor så stor? Rikshospotalets nevrologer har avslørt at Gokstad-høvdingen hadde en hypofysetumor i hodet, noe som førte til økt utskillelse av et veksthormon. Det forklarer den uvanlige kroppshøyden og massive muskulaturen. Trolig hadde mannen det som kalles akromegali, fremstående hakespiss, stor nese og ører, "skinker" til hender og føtter - alt kjennetegn som også gjorde ham til en "fysisk høvding".

Teori avvist.

Alle funnene avfeier også en annen tidligere teori. Gokstad-høvdingen var ikke Olav Geirstadalv, småkonge i Vestfold, og som man nå også tror døde rundt 850, ifølge sagaen av "fotverk" i sotteseng, 50 år før Gokstad-høvdingen ble gravlagt. - Å få vite så mye nytt, er et utrolig spennende resultat, sier prosjektkoordinator Vivian Wangen ved Kulturhistorisk Museum. - Vi vil nå gjennomgå hele Gokstad-funnet på nytt, se på alle kilder i lys av de nye opplysningene. Også Oseberg-funnet skal gjennomgås igjen, sier hun.