Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Pål Hansen og Katrine Bjelland giftet seg i Bekkelaget kirke 2. februar. I dag har begge tatt etternavnet Bjellhansen.

    FOTO: PRIVAT

Bjelland + Hansen = Bjellhansen!

Nye etternavn vil bli mer vanlig, tror navneforsker.

- Jeg foreslo det først som en spøk. Men etterhvert syntes vi det var ganske kult, sier Katrine Bjellhansen (25). 2. februar i år giftet hun seg med kjæresten Pål. Hans etternavn var Hansen, hennes Bjelland. I dag heter de begge Bjellhansen.

Litt av begge

- Vi syntes det var litt dumt å dele navnet Hansen med så mange andre, og det var ikke så viktig for Pål å beholde navnet sitt. Samtidig syntes jeg det var dumt om vi begge skulle ha bare mitt etternavn, sier Katrine. Dermed begynte de å lete bakover i slekten for å finne noe de likte. - Plutselig kom jeg på at vi kunne sette etternavnene våre sammen. Først lo vi bare av det, men så tenkte vi at det er fint at begge får beholde litt av sitt egen navn, sier hun.

Fremdeles konservative

Siden den nye navneloven ble innført i 2003, har det å bytte navn blitt en smal sak. Navneforsker Jørgen Ouren i SSB forteller at det skal veldig mye til før man blir avvist, men at nordmenn fremdeles er konservative i navnevalg. - De fleste kvinner tar mannens etternavn, uten å beholde sitt eget pikenavn i tillegg. Om de gjør det, blir deres eget etternavn som regel stående først, som mellomnavn, sier Ouren. Tall fra Folkeregisteret viser at totalt 80 prosent av norske kvinner som gifter seg, velger å skifte navn, enten ved å fjerne sitt eget etternavn eller ved å føye til mannens og beholde sitt eget som mellomnavn.

Bare 20 prosent beholder sitt eget etternavn uendret - og andelen øker ikke. Trenden går snarere motsatt vei.

- Kan bli ny trend

Jørgen Ouren har ikke hørt om så mange tilfeller av sammensmelting av etternavn, men tror likevel at dette kan bli en ny trend.

- Ved å lage sitt eget navn fjerner man seg fra storfamilien, men skaper enda tydeligere rammer rundt kjernefamilien, og det er noe unge mennesker i dag ønsker; å skape sin egen identitet. Det er helt logisk at dette kommer for fullt nå, sier Ouren.

Han understreker at det dessuten er praktiske årsaker knyttet til å velge et nytt navn; det løser en eventuell krangel om hvilket navn man skal ta, eller hvilket som eventuelt skal stå først.

Krangling om navnevalget er nemlig svært vanlig.

Mennene angrer

De siste årene har bruk av begges etternavn med bindestrek mellom blitt mer og mer vanlig, men i motsetning til hva mange ser for seg, likestiller det ikke etternavnene.

- Her er det også mest vanlig å sette kvinnens navn først, men jeg har hørt om mange menn som angrer etterpå og sier at det var ikke slik de hadde tenkt seg det, når de ser at det første etternavnet blir det mest fremtredende, sier Ouren.

Fritt frem

Kaare Seeberg Sidselrud ved Oslo folkeregister forteller at det er fritt frem å finne på nye etternavn i dag. Også navn som mer enn 200 personer allerede bærer, kan man bytte til. Er det færre enn 200 som har et navn, kreves det imidlertid skriftlig godkjennelse fra alle disse før man kan ta navnet.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

Dagens navnelov fra 1. januar 2003, er langt mer liberal enn den tidligere, fra 1964. De såkalt vernede etternavnene har blitt færre. Et vernet etternavn kan ikke brukes av en person som ikke har tilknytning til navnet uten samtykke fra dem som har det. Nå kan etternavn som mer enn 200 personer har, brukes fritt. Tidligere gikk grensen på 500 personer. Det ble igjen tillatt å lage nye varianter av såkalte "bindestreksnavn", altså to etternavn sammensatt med bindestrek. Det er også mulig å bruke såkalt parentonym, altså en av foreldrenes fornavn med ending som viser slektskapet (-datter, -sønn eller -sen), som etternavn. Også besteforeldrenes fornavn kan tas som etternavn, men da må navnet ha en ending som viser slektskapet og brukes i en kultur som har tradisjon for dette. Også samboere skal kunne ha felles navn. Har man bodd sammen i to år eller har felles barn, kan man ta hverandres navn på samme måte som ektefeller – dersom begge samtykker i dette. Det offentlige kan imidlertid fremdeles overprøve folks ønske om å ta et navn dersom det vurderes som "til vesentlig ulempe" for den som skal ha det. For å oppnå en viss navnestabilitet kan man ikke endre navn oftere enn hvert tiende år. Kilde: Caplex.no

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer

Profilerte lederstillinger

Profilerte stillinger