Andersen, som er ordfører i Fredrikstad, har gitt klart uttrykk for at hun ikke kjenner noen i Bandidos, og at MMS-bildet av henne må være manipulert.

- Jeg har aldri ikledd meg en slik genser, og tar klart avstand fra kriminelle MC-organisasjoner, sier ordføreren til Fredriksstad Blad.

Tre hypoteser

Svein Willassen er en av Norges fremste eksperter på etterforskning med digitale bevis. Han har jobbet ved Økokrim, hos dataetterforskningsselskapet Ibas, og skriver nå doktorgrad om digitale bevis ved NTNU.

Willassen har studert bildet av Andersen og brukt metoder som er beskrevet i forskningsartikkelen "Forensic analysis of digital image tampering", utviklet av professor Gilbert Peterson ved Air Force Institute of Technology i USA.

Willassen fikk oversendt bildet fra Aftenposten. Det er den sammen bildefilen som Aftenposten.no fikk oversendt fra Fredriksstad Blad, og skal være uendret av avisen.

Willassen forteller at bildet er i jpeg-format med en oppløsning på 640x480 piksler. Det inneholder ingen metadata som kan fortelle mer om bildets historikk.

- Bildefilen er konsistent med at det er tatt med et mobilkamera. Det har riktig størrelse, og det er mye komprimering i bildet. Jeg har benyttet flere teknikker for å avsløre manipulasjon, og kan ikke finne noen klare tegn på at bildet er manipulert.

Han jobbet ut fra tre hypoteser. Det ene er at Andersens hode er limt inn i bildet. Den andre er at genseren er limt inn på et bilde av Andersen. Den tredje er at teksten og tegningen på hettegenseren er limt inn på genseren.

- Konsistent lys og farge

- Etter å ha studert bildet kan jeg nesten utelukke hypotesen om at hodet er limt inn i bildet. Når det gjelder overgangen mellom håret og kantene mot bakgrunnen, er det ingenting som tilsier manipulasjon. Analyse av lysfordeling og fargemetningsverdier, viser ingen verdier som ikke er konsistent i bildet, sier Willassen.

- Jeg finner heller ikke noe som støtter hypotesen om at genseren er limt inn. I et bilde med mørk genser og lys bakgrunn, vil man finne kontrast.

Han viser til flere detaljer i bildet som viser at måten lyset faller på er konsistent. Blant annet kan man se en lysrefleksjon på veggen fra glassflaten på bildet til høyre for Andersen. Dette stemmer overens med en lampe eller et blits/kameralys.

Willassen finner heller ikke holdepunkter for at bokstavene og bildet er limt på.

- Zoomer du inn på bildet, ser du raskt et område med en slags halo rundt bokstavene. Dette behøver ikke være noen indikasjon på mainpulasjon, men et vanlig uttrykk for komprimeringsmetoden i et jpeg-bilde. Slike artifakter er svært vanlig å se. Det at man ser rette linjer mellom pikslene når man zoomer inn, er ikke noe bevis på at noen har kippet og limt, for i jpeg ordnes i bokser på åtte ganger åtte piksler, og da finner man ofte slike rette linjer når bilder forstørres.

- Ser man også nærmere på den svarte streken over bostavene UR på genseren, ser man den ene snoren fra hettegenseren, med kulen på enden rett nedenfor. En slik ting er så krevende å manipulere inn at jeg nærmest kan utelukke at bokstavene er klippet inn. Det er viktig å huske at dette er et bilde med lav oppløsning, sier Willassen.

- Alt i alt kan jeg ikke finne noen holdepunkter for at dette bildet er manipulert, sier han.

Kan være manipulert

En annen ekspert Aftenposten.no har sendt bildet til kan ikke si med sikkerhet om bildet er manipulert, men åpner for muligheten. Dataetterforskningssjef Thomas Dahl ved det anerkjente datasikringsfirmaet Ibas fikk studere bildet, og returnerte følgende svar:

- Har sett på bildet og ser at det er noen piksler rundt selve logoen "Support your local" osv som kan indikere at bildet er manipulert og at teksten er satt på ved hjelp av et bildebehandlingsverktøy etter at bildet er tatt.

- Bildet er av relativt dårlig kvalitet med lav oppløsning slik at det må nærmere analyser til for å avdekke eventuell manipulering. Det må utføres blant annet spekteranalyse og avvik i forhold til bildets generelle lys og fargesammensetning. Man kan dermed ikke si med sikkerhet at bildet ikke er ekte på dette stadium.

Kritiske artikler

Fredriksstad Blad, som er Aftenpostens opprinnelige kilde til bildefilen, har også vist bildet til flere eksperter som ikke har kunnet finne sikre tegn på manipulering.

Men fagbladet Journalisten har i dag skrevet flere artikler som trekker i tvil metodene Fredriksstad Blad har brukt for å verifisere at bildet ikke er manipulert.

Dermed er det ingen som med klarhet kan si om bildet er manipulert eller ikke, men det som synes sikkert er at ekspertene ikke finner tydelige og utvetydige beviser på at bildet er manipulert. Dersom bildet var manipulert av en amatør, ville ekspertene nok raskt ha kunnet avsløre bildet som forfalsket.

Når de nå ikke kan si noe sikkert, betyr at bildet må være manipulert av en person med eksepsjonelle bildebehandlingsferdigheter, dersom det i hele tatt er manipulert.