Amir Keyani smiler der han sitter i aktivitetshuset for barn og unge i Lillestrøm. Han kom fra Iran som kvoteflyktning i 1987. I dag er han inne i sin fjerde periode i kommunestyret i Rælingen og sitter i formannskapet for Sosialistisk Venstreparti. I tillegg er han miljøkonsulent i Skedsmo kommune og leder for aktivitetshuset.Men når det er snakk om innvandrere og ledelse i norsk arbeidsliv, blir Keyani alvorlig. Han snakker godt norsk og er universitetsutdannet matematiker og fysiker fra hjemlandet. Men selv etter 20 år i Norge har han ikke fått godkjent utdannelsen.- Nå har jeg gitt opp. Systemet må bli bedre. Norske kommuner og bedrifter må begynne å se på innvandrere som den ressursen de er. Her kommer det folk med masse utdanning og kompetanse. Det må Norge utnytte. Landet trenger jo arbeidskraft. Kommunene må legge til rette for etterutdanning og faglig utvikling, sier han.

Skylder på norsken.

En ny undersøkelse fra Kommunenes Sentralforbund (KS) viser at hele 97 prosent av landets kommuner har en toppledelse rensket for personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Toppledelsen vil si rådmann, kommunalsjef eller etatssjef. Bare 13 prosent har ikke-vestlige innvandrere som virksomhetsledere i for eksempel barnehager eller sykehjem.Samtidig viser undersøkelsen at nesten samtlige kommuner sier at manglende norskkunnskaper er av stor betydning for at de ikke har rekruttert flere personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i lederstillinger. En like viktig grunn er manglende faglige kvalifikasjoner hos søkeren.52-åringen Keyani begynte å jobbe i Skedsmo kommune alt i 1992. I løpet av årene har han fått støtte fra kommunen til å ta etterutdanning og ledelseskurs. Han mener det er mer enn språkkunnskaper som skviser innvandrere ut av lederjobbene.- Jeg tror nok det fortsatt er en del fordommer når det gjelder navn, nasjonalitet og hudfarge. Det som er viktig å få til er samhandling mellom arbeidsgiver og ikke-vestlige innvandrere som er arbeidstagere. Det er en toveiskommunikasjon som må bli bedre, sier han. Nesten samtlige kommuner tilbakeviser i undersøkelsen at innvandrerbakgrunn i seg selv er grunnen til at de ikke rekrutterer flere ikke-vestlige innvandrere.

Burde vært 10 prosent.

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen (Ap) er ikke begeistret over tallene i undersøkelsen.- Jeg synes det er bekymringsfullt. Innvandrerbefolkningen utgjør nesten ti prosent av befolkningen i Norge, og således burde det vært ti prosent toppledere i kommunen også. Men dette er noe mange kommuner jobber bevisst med. Samtidig får vi stadig flere ikke-vestlige innvandrere i jobb, men vi sliter med å felle dem inn som en naturlig del av arbeidslivet, særlig i forhold til ledelsesdelen.Hansen mener det er svært viktig å få ikke-vestlige ledere i kommuner og private bedrifter.- Det er viktig å skape rollemodeller rundt om i Norge. Det gir viktige signaler, sier han.Språkbarrièren er høy for ikke-vestlige innvandrere som søker lederjobber i kommune-Norge. Det må man ta som en oppfordring, mener Hansen.- Kommunenes krav om språk er helt legitimt, og det er en oppfordring til innvandrere om å lære norsk. Det er veldig vanskelig å lykkes i norsk arbeidsliv uten å ha språket på plass, sier ministeren.