Stockholm/OsloSlike spørsmål er daglig kost for Sanna Vestin, en av ildsjelene bak "utanpapper.nu", svenske Redd Barnas hjelpelinje for barn uten oppholdstillatelse. Hun forteller at barn som nettopp har fått avslag på sin asylsøknad ringer med panikk i stemmen.- De lurer på om de skal gjemme seg eller ei, og de har desperate håp om at det likevel skal finnes en måte å få myndighetene til å endre holdning, sier Vestin. Siden hjelpelinjen ble åpnet i mars i fjor, har 470 barn, ungdom og voksne tatt kontakt. Mange av henvendelsene kommer på e-post, av folk som har vært inne på Utan pappers hjemmeside. Den er tilgjengelig på seks forskjellige språk. Det finnes ingen slik hjelpelinje i Norge. Derfor får Utan papper også henvendelser fra innvandrere som oppholder seg ulovlig her i landet.Mens svenskene har fokusert på de papirløse i lengre tid, vet norske myndigheter fortsatt lite om denne gruppen innvandrere. Ifølge Vestin kan det nå være så mange som 3000 barn som lever i skjul i Sverige.

Skoleplass.

- Blant dem som har levd i skjul en stund, er det ofte spørsmål om skole og barnehage som kommer opp, sier Vestin.Der mor og far våger å sende barna til skolen, kan de tre medarbeiderne ved Utan papper hjelpe dem med å finne en skoleplass.- Vi har sett forandringen hos barnet, etter at det kommer ut av hjemmet der mor og far er i ubalanse og inn i skole eller barnehage. Omgangen med andre barn og voksne, gjør underverker, sier Vestin.I andre sammenhenger tar Vestin kontakt med advokaten, sosialtjenesten eller skolen.- Noen ganger må vi minne dem om at barn er barn. Når de spør, hva kan jeg gjøre for dette barnet? Da svarer vi, ja, hva skulle du ha gjort om det hadde vært et annet barn, et barn som ikke levde i skjul? sier Vestin.

Utrygge.

Foreldrene sier selv de lever i unntakstilstand som illegale innvandrere. Barna har ikke samme muligheten til å sette livet på vent.- Hvis vi får foreldrene i tale, sier vi alltid: Dere kan ikke vente med å være foreldre til situasjon er løst. Barnet vokser opp her og nå, og det beste du kan gjøre for ditt barn er å være til stede og se til at barnets liv blir så normalt som mulig, sier Vestin.Hun ser en rekke reaksjoner hos barn som må leve i skjul. De minste barna viser ofte symptomer på utrygghet og sengevæting, de klenger seg til foreldrene og kan også reagere med aggresjon. Tidvis ser de større psykiske problemer hos barna, vanskjøtsel og kroniske helseplager.

Drømmen.

Sanna Vestin og hennes medarbeidere kan ikke løse barnas problemer som bunner i at de mangler de riktige papirene. Men de kan prate med familien om deres situasjon, og skissere opp ulike muligheter. Noen ganger påtar de seg kostnader til juridisk hjelp, eller andre praktiske behov.- Barn som lever i skjul uttrykker iblant at livet i Sverige tross alt er bedre enn i hjemlandet. Ingen kaster stein på en i skolen, de behøver ikke løpe hjem og uroe seg for hva som kan ha hendt med mamma siden de gikk den morgenen. Men mangelen på et normalt liv kan være ødeleggende, og tidvis blir barna likevel hjemme fra skolen, for å hjelpe mamma som er dårlig, sier Vestin. Og legger til:- Når en familie utvises til hjemlandet tenker jeg ofte at det hadde vært bedre for dem om de aldri hadde reist. Alt har bare blitt verre. Men det er med fasiten i hånd, når migrasjonen mislykkes, at jeg tenker slik.Les mer på utanpapper.nu/sv/