Ingen vet hvor mange barn som lever i skjul med sine foreldre i Norge. Livet under jorden er som regel preget av mye stress og frykt, og Barneombudet peker på at foreldrene har et ansvar for å ta vare på sine egne barn.- På ulike måter må man forsøke å minimalisere stresset og skadevirkningene for barna, selv om foreldrene oppholder seg ulovlig i Norge. Barna skal ikke gå til grunne selv om foreldrene har gjort et dårlig valg, mener Knut Haanes, nestleder i Barneombudet.- Livet under jorden er ødeleggende for disse barna. Det er et liv med mye stress, frykt og manglende sosial omgang med jevnaldrende. Alt som preger en vanlig oppvekst med smil, latter og lek, er tatt fra dem. Det er en tragedie for dem, sier han.

Ikke noe valg.

Selv om barna lider, peker Haanes på at foreldrene noen ganger ikke har noe valg.- For noen kan det være bedre å leve under jorden i Norge enn å leve i frykt i et annet land. Det blir et valg mellom pest og kolera, og det er sikkert like mange ulykkelige personer som det finnes papirløse innvandrere, tror Haanes.Mellom 5000 og 10.000 mennesker lever i skjul, anslår Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF). Fra 2000 og frem til i dag har drøyt 23.000 asylsøkere forsvunnet fra asylmottak uten å oppgi ny adresse. Noen har reist hjem, andre har gått under jorden.

Barna må skjermes.

I et innlegg skriver Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen at alle barn – også de som lever i skjul – har rett til skole og helsehjelp.- Barn som oppholder seg ulovlig i Norge, må så langt det lar seg gjøre skjermes for negative konsekvenser av foreldrenes valg om å bli i Norge uten oppholdstillatelse, skriver hun.Ramin-Osmundsen mener at det oppstår en vanskelig situasjon når foreldrene holder barna i skjul.- Å leve slik er ingen permanent løsning. Alle de som bidrar til å opprette en slik situasjon bør gjøre sitt for at foreldrene forholder seg til de vedtakene som er fattet av utlendingsmyndighetene.

Rett til skole.

Den norske opplæringsloven har tatt konsekvensene av FNs barnekonvensjon, og slått fast at alle barn som oppholder seg i Norge i over tre måneder, også de som er her ulovlig, har rett til skoleplass. Likevel er det få av disse barna som kommer i kontakt med den norske skolen. Foreldrene frykter at familien skal bli avslørt hvis barna viser seg for offentlige myndigheter, og derfor holdes de hjemme.Barneombud Reidar Hjermann sier det kan være ekstra viktig for barn som lever i skjul, å komme seg på skolen. - For det første er skolegangen viktig i seg selv, det gjelder alle barn. For det andre har disse barna godt av å komme seg ut og se noe annet enn familien. Foreldre som lever i skjul kan ikke nødvendigvis tilby et familieliv som bidrar til barnas vekst og utvikling, sier Hjermann.

Ønsker tiltak.

Norske myndigheter har startet et forskningsprosjekt for å kartlegge de papirløse innvandrerne, og Barneombudet avventer nå resultatet av den undersøkelsen.- Når vi vet mer om omfanget og livssituasjonen deres, vil vi gå i dialog med myndighetene for å finne ut hva vi kan gjøre for de papirløse barna. Barn i vårt samfunn skal ikke lider under foreldrenes valg, selv om de er dårlige. Vi må derfor ha et sikkerhetsnett som fanger dem opp, og vi må normalisere tilværelsen deres mest mulig. Hvis disse barna en dag sendes ut av Norge, er ingen tjent med at de er ødelagt av tilværelsen her, fremholder Haanes.

Aftenpostens serie om papirløse innvandrere fortsetter søndag: "Slaveriet er forlengst forbudt, men i dagens Norge lever og arbeider noen tusen under slavelignende forhold.