Det stormet rundt Ambulansetjenesten i Oslo og Akershus på sensommeren. Tjenesten har fått massiv kritikk etter at to ambulansesjåfører forlot "Ali" som var slått ned i Sofienbergparken. - Ali-saken var en trist sak og en stor belastning for oss alle. Vi opplevde sjikane. Vi ble hindret under utrykning, og noen opplevde å ikke få kjøpt mat når de kom i uniform, sier Roy, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere. Nå er hverdagen tilbake.

Tett trafikk.

Kl. 15.45 denne ettermiddagen kommer meldingen om en påkjørsel i Ljabrudiagonalen. En ung kvinne er skadet. Omfanget er ukjent. Vi setter kurs med blålys og sirener. Roy manøvrerer mellom biler som reagerer tregt der de stanger i kilometerlange køer i trafikkmaskinen rundt Sentralstasjonen og utover Mosseveien. På uforståelig vis er vi fremme etter åtte minutter. Den unge kvinnen har skadet foten, og kan ikke gå. Roy og kollegene trøster og undersøker. De beroliger kvinnen som kjørte på, før den skadede kjøres til Legevakten. - For oss er det viktig å ta oss av alle involverte i slike hendelser, forteller Roy. Over radiosambandet hører vi stadig meldinger om nye oppdrag. En pasient skal fra Diakonhjemmet til Ullevål, en annen fra et sykehjem til Lovisenerg. Ambulansetjenesten er langt mer enn blålys og dramatikk. - Vi ser mye ensomhet og fortvilelse. Omsorg står sentralt i alt vi gjør, sier Roy. Vi er knapt tilbake i Ambulansetjenestens lokaler sentralt i Oslo før det kommer en kode én-tur. En ny påkjørsel. Koden betyr blålys og sirener gjennom en regntung og mørk hovedstad.

Hodeskader og overdoser.

Det er vått på asfalten der kvinnen som er påkjørt av bilen ligger. Høstregn blander seg med blod. Lenger bort ligger handleposen med matvarene hun har kjøpt like før. Et pizzabud så påkjørselen. Han er medisinerstudent og har gitt nødvendig førstehjelp. Rolig og behersket, vennlig og ivaretagende tar Roy og kollegene hånd om den skadede kvinnen. Roy konstaterer raskt at bilen som kjørte på, har knust frontrute.- Eventuelle skader på bilen forteller mye om "trøkken" den skadede har fått, sier Roy. Så fort nakkekraven er på plass, bærer det til sykehus. Vi er klare for nye oppdrag. En ung mann har falt om utenfor Blitzhuset i sentrum. Ambulansefolkene vil ha svar på hva han har tatt. En liten blås hasj lyder svaret før den unge mannen igjen mister bevisstheten. - Man blir ikke slik av hasj, konstaterer Roy. Utrykning til overdoser skjer daglig. Meldingene over sambandet vitner om jevn trafikk, men det er to rolige vakter vi er med på. Knivstikking i en drabantby. Politiet møter på stedet, er meldingen fra AMK (se fakta). Vi er på utrykning igjen. Knivstikkingen viser seg å være en høyst privat tragedie. En ung kvinne syntes livet var så vanskelig at hun tok kjøkkenkniven og gikk løs på seg selv. Leiligheten er liten, rotete og full av blodspor. Hun sitter sammenkrøket på badegulvet. Samtalen mellom henne og ambulansefolkene er lavmælt. Hun møtes med respekt og forståelse når hun forklarer hvorfor hun har skadet seg. De dype sårene forbindes før hun hjelpes ut i ambulansen og til sykehus. Men først vaskes leiligheten ren. Kvinnen vil ikke at barna, som denne kvelden er hos faren sin, skal se blod hvis de stikker innom mammas leilighet. I ambulansen tilbake til sentrum tenker jeg at det er mye som skjuler seg bak alle vinduene som lyser i den mørke høstnatten. Mange små og store dramaer utspiller seg hver eneste dag. Kvinner og menn i ambulansetjenesten er med på mange av dem.

Festfall.

Det går mot natt da det meldes om en mann med hodeskader etter å ha falt ned en trapp. Tre personer hadde kost seg med "noen" øl og god dansemusikk. Flere kutt i hodet og blod som renner, møter oss. Det bandasjeres og trøstes før ambulansen setter kurs mot sykehus. Nede i bakken står kompisen og roper etter oss: - Dere må behandle ham skikkelig selv om han har tatt et par øl!Varsel om brann på Ullern gir oss en kjøretur vi sent vil glemme. Tiden er avgjørende. Det kan være forskjellen på liv eller død. Heldigvis er det ingen personskader, men vi får se hvordan både brannvesen, politi og ambulansetjenesten samarbeider. Brannen skal slukkes, eventuelle personskader kartlegges, naboer evakueres, og spor sikres. Alle vet hva de skal gjøre.

Holder dimensjoner.

Vi er ute i den våte og sure høstkvelden igjen. En eldre mann har falt og kuttet seg i armen. Det var i går, men såret væsker og blør litt. Harry Eriksen (82) har Parkinsons sykdom og er ustø. Nå sitter han trygt i stolen sin. Såret på armen ser ikke pent ut, men det hele er udramatisk. Det bør sjekkes av lege. Han bæres ned trappen hvor Roy har båren klar. Harry og ektefellen gjennom et langt liv, Olga, har mye erfaring med Ambulansetjenesten. - Vi har alltid fått god behandling. Ja, det er tjeneste som holder dimensjoner det, fastslår Olga Eriksen før hun setter seg inn i ambulansen.