De hissige fløytelydene går som snertende piskeslag gjennom luften. Hutumilitsen kommer marsjerende og dansende. Flere har militæruniform, noen går i sivil. Enkelte har bundet hvite tøyfiller rundt pannen.- Hvor er kakerlakkene, hvor er kakerlakkene, skriker de mens de gjennomsøker et hus på jakt etter en tutsifamilie i utkanten av Kigali, hovedstaden i Rwanda.Like etter kommer de slepende på en far, en høygravid mor, to brødre på 11 og 9 år, og en søster på 5."Moises" (9) krøker seg sammen i et buskas like bortenfor. Regnet sildrer nedover ansiktet hans, og han kjenner sølen trekker inn i klærne. Han klarer ikke ta blikket bort fra det som skjer. Den ene gutten går i samme klasse som ham selv.Militsen slenger faren i bakken, og begynner å hakke løs på ham med store macheter. Flere synger kampsanger. Mange ler. Den gravide kvinnen har på seg en vid kjortel i spraglete farger, men mennene river den av henne slik at den struttende magen blir synlig."Moises" våkner med et gisp. Dynen er våt av svette. De dramatiske bildene fra april 1994 har brent seg inn i minnet hans. Om og om igjen kommer de tilbake - om natten, på jobben og når han leser til eksamen. Ofte får han ikke sove. Han blir livredd, uten å vite hvorfor. Når han hører fløytelyder, blir han kvalm. For fem år siden søkte den unge tutsien asyl i Norge, men for to år siden fikk han endelig avslag. Siden har han levd ulovlig her.

Store psykiske problemer.

Endel som lever i skjul i Norge, er asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden. Mange kommer fra land i krig og har store traumatiske opplevelser med seg hit.En fersk rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) dokumenterer at nyankomne asylsøkere sliter med store traumer og psykiske problemer. 22 prosent har opplevd voldtekt, 64 prosent har sultet, 77 prosent har vært nær ved å bli drept og 64 prosent er blitt torturert. 59 prosent oppgir angstsymptomer, 46 prosent depresjonssymptomer, mens en tredjedel ser ut til å ha posttraumatisk stresslidelse.Aftenposten har snakket med tidligere asylsøkere som lever i skjul etter avslag på asylsøknaden. De sliter med psykiske problemer, men får ingen oppfølging.- En slik livssituasjon må være ekstremt stressende og sette alle menneskelige ressurser på strekk. Papirløse er i en forferdelig vanskelig situasjon, og det gjør samfunnet vårt mindre stabilt, sier psykiater Marianne Jakobsen ved NKVTS.Jakobsen og hennes kolleger har ikke forsket på mennesker som lever i skjul, men hun sier at den psykiske tilstanden sannsynligvis bare blir verre av å gå under jorden. - Vi vet lite om dem. Men den økende belastningen ved å leve i skjul - ikke å vite hvor man skal bo eller jobbe, og å ha konstant frykt for å bli tatt av politiet - øker sykdomssymptomene. Det er skremmende at vi har en undergruppe av mennesker i samfunnet vårt, sier Jakobsen.

Hatbudskap på radioen.

Familien til "Moises" hører på budskapet som stadig oftere blir gjentatt på radioen i begynnelsen av april 1994:- Dere kakerlakker må skjønne at dere er laget av kjøtt. Vi vil drepe dere.Om kvelden 6. april ser de et lysglimt i horisonten, men de skjønner ikke hva det er. Det viser seg å være et fly med presidenten og den moderate hutuen Habyarimana som er skutt ned. Det er starten på folkemordet. I løpet av 100 dager blir en snau million tutsier og moderate hutuer slaktet.- Gravene er ennå ikke fulle; drep kakerlakkene, messes det på radioen.Om natten sover "Moises", broren og foreldrene under sengen i det lille murhuset i utkanten av hovedstaden Kigali. Jevnlig hører de fløyter og skrik. Noen dager etter flystyrten kommer faren løpende inn til "Moises". Han river med seg sønnen, og barbent løper familien ut av huset. De gjemmer seg i et buskas. Militsen har kommet.De fleste mennene som kommer syngende og ropende, bor i dette strøket. Gjenglederen "Paul" var tidligere en god venn av faren til "Moises". "Paul" vet at det bor en tutsifamilie i nabohuset, og snart kommer mennene slepende med dem. "Moises" må holde seg for munnen for ikke å skrike når han ser "Paul" rive av kjolen til den høygravide moren og deretter løfte macheten.

Kan skje igjen.

De siste årene har asylsøkere begått flere drap i Norge. Psykiater Pål Hartvig, som arbeider med voldsrisiko, mener at det sikkert er en tilleggsbelastning for mennesker med psykiske problemer å leve i skjul. Han vil likevel ikke overdrive psykiatriens evne til å hindre at slike episoder vil skje igjen. Psykiateren forteller at det er en tendens til overhyppighet av psykiske problemer blant flyktninger og asylsøkere, men han fremholder at det er vanskelig å vite hva som ligger bak en tragedie begått av en asylsøker.- Vi må skille mellom psykiatri og desperasjon. En asylsøker med negativt vedtak kan for eksempel oppleve at han ikke har noe å tape ved å kapre og styrte et fly. Det er ikke sikkert det handler om psykiatrisk sykdom, påpeker han."Moises" synes det er trist med "asyl-drapene", slik som etioperen som drepte en bussjåfør på Valdresekspressen for noen år siden.- Han trengte sikkert psykiatrisk hjelp, men så var det ingen som stilte opp for ham, sier 22-åringen på perfekt norsk.Da "Moises" bodde på asylmottak, fikk han en time hos psykolog. Han ble lovet videre oppfølging, men det ble det aldri noe av. Likevel klarer han seg bra. Han jobber, og på studiene får han toppkarakterer. Marerittene kommer sjeldnere. Men hver april - måneden da folkemordet startet - kommer bildene fra 1994 alltid tilbake.

Hever macheten.

- Nå skal vi se hvordan dette tutsibarnet i magen ser ut, skriker "Paul" til stor jubel blant hutuene som står rundt ham. Fløyteblåsingen tiltar i styrke. Mange roper slagord, flere klapper taktfast i hendene."Paul" hever macheten og hugger til. Han griper tak i det blodige fosteret og holder det opp, til enda større jubel. Deretter går de løs på de tre småbarna.Like bortenfor ligger "Moises" musestille. Han ser hvordan mennene jubler og danser. Først lenge etter at hutumilitsen har forsvunnet, tør 9-åringen og familien flykte fra buskaset. Rundt tusenårsskiftet, syv år etter folkemordet, pågår det åpne rettssaker over hele Rwanda, såkalte gacaca. En dag får "Moises" brev. "Hvis du vitner, dreper vi deg". Brevet er trolig fra familien til "Paul". "Moises" tør ikke vitne, og han bestemmer seg for å flykte fra Rwanda. Ved hjelp av en menneskesmugler kommer han seg til Norge."Moises" puster og svelger tungt når han forteller sin historie til Aftenposten. Ofte blir han stille. Han leter etter ordene.- Rwanda er ikke et land jeg orker å bo og oppdra mine barn i.